(Illustrasjon: Kathrine Kristiansen) Vis bildetekst
Tegning av en eldre mann som ser bekymret ut.

Halvparten av eldre på sykehjem har opplevd eller vært vitne til forsømmelse eller vold

Omsorgssvikt som psykisk vold, ignorering og mangel på mosjon er vedvarende utfordringer på norske sykehjem, kommer det frem i en ny rapport fra Røde Kors.

– Funnene er urovekkende. Mange har det godt på norske institusjoner, men bildet vi ser har også mange dystre trekk. Mennesker som bor på norske sykehjem skal føle seg trygge. For å sikre god livskvalitet for mennesker på sykehjem trengs det nok ansatte og god omsorg, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors.  

– (...) de er underbemannet her, og spesielt om natta. Man føler (...) at man plager folk (de ansatte).

Sykehjemsbeboer

I den nye Røde Kors-rapporten har Røde Kors intervjuet mennesker som bor på sykehjem over hele landet. Halvparten av sykehjemsbeboere forteller at de selv har vært utsatt for eller vitne til omsorgssvikt på sykehjemmet. Med omsorgssvikt menes enten forsømmelse, psykisk vold og eller fysisk vold.

Nesten hver tredje beboer har opplevd psykisk vold

Manglede sosialisering og mosjon er av de hyppigste formene for forsømmelse oppgitt av beboere og frivillige besøksvenner i den ferske undersøkelsen, etterfulgt av psykisk vold. Nesten hver tredje beboer sier at de selv har opplevd eller vært vitne til at andre blir utsatt for psykisk vold på sykehjemmet.

– Jeg kan ta godt vare på meg selv, men det er jo andre som ikke klarer det. Ansatte kan være mer til stede, for mange av de eldre kan være stygge med hverandre. De burde være mer til stede sammen med oss, det er de ikke så mye.

Sykehjemsbeboer

Beboerne trekker frem ignorering eller å bli oversett, kjeftet på eller ydmyket. Den psykiske volden de trekker frem kan være utøvd av ansatte, pårørende og beboere.  

– Sykehjemsbeboere er en spesielt sårbar gruppe som sjelden blir inkludert i studier. Derfor har det vært viktig for Røde Kors å løfte deres stemmer i denne rapporten, sier generalsekretæren.  

En av tre frivillige har observert eller mistenkt vold eller forsømmelse 

Røde Kors har frivillige besøksvenner over hele landet. Mange av dem besøker eldre som bor på institusjon. I den nye rapporten “Omsorg under press” om omsorgssvikt og varsling på sykehjem, kommer det frem at svært mange av de frivillige også har vært vitne til eller har hatt mistanker om vold og forsømmelse. Mer enn hver tredje frivillig i besøkstjenesten forteller dette i den ferske rapporten.

– Kan jo be om å få snakke med noen, men jeg gjør ikke det fordi de har det så travelt.

Sykehjemsbeboer

– Våre om lag 9.000 frivillige i besøkstjenesten treffer mennesker som bor hjemme eller på institusjon. De får et unikt innblikk inn i hverdagen til mange eldre mennesker over hele landet. En besøksvenn er et kjærkomment sosialt tilskudd for mange. Selv om mange mennesker har det godt på sykehjem, er det urovekkende at så mange av våre frivillige er bekymret for menneskene de treffer som bor på institusjon, forteller Bergh.   

Mange av de frivillige forteller at de har varslet sykehjemmene om kritikkverdige forhold, uten at varslingen tilsynelatende har ført til noen forbedring av situasjonen. Flere fremhever behovet for bedre varslingsrutiner og behov for oppfølging og flere tilsyn på sykehjemmene. 

Tidspress og underbemanning  

Den nye rapporten er basert på data fra spørreundersøkelser rettet mot sykehjemsbeboere og mot frivillige besøksvenner fra Røde Kors. I tillegg er det gjort kvalitative intervjuer med sykehjemsbeboere på offentlige og private sykehjem.

– Jeg prøver å si ifra ved å trykke på knappen så de kan komme, men det tar lang tid før de kommer. Jeg har gitt opp mange ganger.

Sykehjemsbeboer

Å få flere kvalifiserte ansatte og redusere tidspresset deres er en tydelig anbefaling fra beboere og besøksvenner Røde Kors har snakket med i forbindelse med rapporten. Mange beboere forteller at de holder sine behov skjult, for å ikke overbelaste helsepersonellet.  

– Et fellestrekk blant beboerne som har det bra på sykehjem, er at de føler seg sett, blir tatt på alvor og at personalet kjenner dem godt. For å få dette til må både innholdet i tjenestene og den langsiktige bemanningssituasjonen adresseres, sier Bergh.