Drømmer om fremtiden: Uliana (9) flyktet fra krig

– Jeg drømmer om å reise til nye land når krigen er over, sier Uliana Bubnova.

Niåringen bor sammen med broren sin Dmytro og mamma Olena i en blokkleilighet i Ternopil i Ukraina, og er ett av mange barn som lever som flyktning i eget land. Etter å ha tatt en trang skranglete heis til tiende etasje, ønskes vi velkommen inn i den enkle toromsleiligheten familien har fått støtte til å bo i.

Hjemstedet Kakhovka i Kherson fylke ligger midt i kampsonene sørøst i Ukraina og kampene raser fortsatt – to år etter at krigen mellom Ukraina og Russland eskalerte. Familien måtte flykte da krigen kom med skremmende kraft.

– Det som gjorde meg mest redd før vi flyktet var da et fly fløy over byen og fløy så lavt at jeg trodde det sulle treffe huset vårt og at familien skulle dø. Huset ristet og mursteinene løsnet fra veggene, forteller Uliana. 

Fryktet hun skulle dø

Den lille jenta elsker katter, og har nå fått en ny katt etter at “Fluffy”, den forrige katten, forsvant under angrepene på Kakhovka. Katten er Ulianas beste venn akkurat nå, sier hun. I tillegg til broren, da.

– Kjenn så myk den er, utbryter Uliana, før hun fortsetter fortellingen om hvordan det var å oppleve at krigen kom helt inn i det som hadde vært et trygt hjem for den lille familien. 

Gjennom et knust vindu, kunne hun etter den første bombingen se soldater i gatene. 

– Jeg var redd for at de skulle skyte meg og at kroppen min skulle dø.

Mens lillebror Dmytro turner i sofaen i familiens nye hjem vest i landet, viser Uliana frem tegninger hun har laget. Vi snakker sammen ved hjelp av en oversettelsesapp på telefonen mens mamma er på kjøkkenet.  

To år etter at krigen mellom Ukraina og Russland eskalerte er 1 av 4 ukrainere på flukt. 3,7 millioner barn og voksne er på flukt i eget land. Mange av de internt fordrevne har ikke reist ut av områdene der krigen raser.

800.000 barn trenger akkurat nå hjelp i form av mat, vann, trygt husvære, oppvarming og helsetjenester.

Fremtidsdrømmen

Niåringen bruker mye tid på å lese, tegne og skrive, og hun forteller at fremtidsplanene er klare. Uliana blar i en notatblokk, og viser frem en side med kinesiske tegn, mens hun smiler stolt. 

– Dette har jeg skrevet selv. Jeg prøver å lære meg å skrive kinesisk fordi jeg drømmer om å reise til nye land når krigen er over. Det er det jeg drømmer om, for å ikke tenke på at jeg savner vennene mine hjemme, sier niåringen.

Enorme humanitære behov

Etter to år med fullskala krig i Ukraina er de humanitære behovene enorme. I februar besøkte president Siri Hatlen programmene Røde Kors støtter i landet. Mange har spesielt behov for grunnleggende helsehjelp.

Hatlen er vant til å styre store helseforetak i et fredelig Norge. Nå ser hun hvordan full krig preger helsevesenet og hvordan Røde Kors kan støtte myndighetene.

– Det er sterkt å møte lokale frivillige og lære av hvordan de jobber. Jeg ser hjertevarme og omsorg. Mange av de frivillige er selv rammet av krigen, og av de frivillige vi møtte har selv flyktet fra steder hvor de ikke lenger kan jobbe eller bo, sier Hatlen.

Dobler den humanitære innsatsen

Norges Røde Kors har vært til stede i Ukraina siden 2014, men utvidet tilstedeværelsen betraktelig etter eskaleringen. Nå øker den humanitære innsatsen fra 100 til 200 millioner og utvides til fire nye regioner.

Denne doblingen vil støtte blant annet programmer som mobile helseteam, nødhjelpsteam og støtte til hjemmeboende. Med dette vil Norges Røde Kors ha humanitær innsats i åtte regioner i Ukraina. Den økte innsatsen vil inkludere regionene Donetsk, Kherson, Zaporozjzjya og Odesa.