Høydepunktet på den tredje dagen av reisen min er "Borehull 11". Utrolig nok er dette ikke bare en brønn, men også navnet på en landsby som huser 130 000 mennesker.
I tillegg har 24 000 mennesker - nomader som rammes av den pågående tørken – satt opp hyttene sine rundt landsbyen. "Før Røde Kors kom brukte vi å slåss om vannet", sier Hussein Giro som er det lokale landsbyrådets leder. "Nå lever vi alle i harmoni og kan til og med ønske andre lokalsamfunn velkommen i tørketider".Jeg nikker i enighet.
Det jeg ser er ganske utrolig. Med hjelp fra frivillige har 11 vannkiosker blitt bygget i landsbyen. Rødmalte bokstaver forteller at disse ble "bygget av Kenya Røde Kors med støtte fra Sverige Røde Kors".
Kvinner henter vann i en av vannkioskene i landsbyen "Borehull 11". Samfunnet på 130 000 mennesker vokste nylig kraftig, etter å ha tatt i mot 24 000 nomader som har flyttet fra beitemarkene sine på grunn av den alvorlige tørken.
Kjønnsbalanserte vannkomiteer har også blitt etablert. Folk kjøper vann for to shilling (0,02 euro) per jerrykanne, for å sørge for at reparasjonskostnader blir dekket hvis nødvendig. For å vanne geitene og kamelene sine betaler folk henholdsvis to og fem shilling. På denne måten har lokalsamfunnet tjent inn imponerende 553 000 shilling (rundt 5200 euro) til sin vannkonto i banken
Store forbedringer
Livet i dette nomadesamfunnet er i ferd med å endre seg, og det til det bedre. Landsbyen har sin egen mursteinsfabrikk og innbyggerne ønsker å bygge seg ordentlige hus. "Dersom én sekk sement gir 116 mursteiner, har man kalkulert at dette vil koste 2 500 amerikanske dollar per hus", forteller Abdishakur Othowai, katastrofekoordinator i Kenya Røde Kors. Han er innfødt i regionen, og er på fornavn med alle.
"Vann er liv", sier Abdishakur til meg-
Med støtte fra Amerikansk Røde Kors har hver familie mottatt tjue geiter og ett esel. "For et samfunn som har mistet 70 prosent av buskapen sin siden 2005 på grunn av tørken, er dette mer enn en forbedring", sier Abdishakur.
Sammen med Røde Kors planlegger lokalbefolkningen nå å bygge en fødestue, og en "demo-gård" som vil ta i bruk et nytt irrigasjonssystem. Som Abdishakur uttrykker det: "Vi ønsker å vise folk at det går an å dyrke planter over alt, ikke bare på en elvebredd". Jordprøver har blitt sendt av gårde til et laboratorium i Nairobi, og prøveresultatene er så langt oppmuntrende.
Bilde fra "demo-gården" i Wajir. Røde Kors ønsker å vise lokalbefolkningen at det er mulig å tjene til livets opphold ved å dyrke jorda på en mindre tradisjonell måte. Fra venstre til høyre: Khalil Mohammed fra Mandera-avdelingen, Sahal fra Wajir, Staffan Wiking fra Sverige Røde Kors og Abdishakur Othoway fra Kenya Røde Kors.
"Vann er liv", sier Abdishakur til meg, og dette velbrukte uttrykket er så visst ingen klisjé i disse ørkenaktige omgivelsene. Vi beveger oss videre mot vårt neste mål gjennom et landskap som ikke har sett regn på altfor lenge, og vi passerer samfunn som ikke er like heldige som Borehull 11.
"Hvis bare responsen på nød-appellen til Afrikas Horn var større, ville vi kunne hjelpe mange flere", sier Abdishakur.