Matthew Cochrane fra Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) er i Namibia hvor den verste flommen på mange ti-år herjer. Les dagboken hans her.
Skrevet av: Matthew Cochrane, Kommunikasjonsmedarbeider for Røde Kors i Sørlige Afrika
26.03.09
- Krokodiller, slanger og flodhester forverrer situasjonen for de berørte
”Der er huset mitt”, forteller Dennis i det han padler gjennom landsbyen Liskili, 30 kilometer fra Katima Molilo i Caprivi provinsen nordøst i Namibia.
Landsbyen ligger ca tre kilometer fra Zambezi og har blitt kraftig rammet av flommen. Folk her forteller at disse flommene er de verste på over 50 år.
Da vi ankom Lisikili sammen med det lokale Røde Kors-teamet, satt nærmere 100 landsbyfolk på veien ved siden av eiendelene sine. Like bortenfor stedet de satt hadde flommen skylt gjennom veien og tatt med seg ti meter av den. Nå frådet vannet gjennom. Veien hadde fungert som en demning og nå som en del av veien var borte ble landskapet på andre siden av veien kjapt oversvømt.
Øyer i elven
Dette drama har skjedd i store deler av regionen. Da vi ankom i morges ble vi fortalt at det er små øyer i det oversvømte området, land som ligger litt høyere som folk har flyktet til i panikk, mens elva Zambezi omringer dem.
Disse øyene kan kun nås med båt, men det er stor mangel på egnede fremkomstmidler i området. Det ser ut til å være mangel på det meste. Det finnes ingen helikoptre for å evakuere de mest isolerte. De som har funnet tilflukt har det heller ikke lett.
Det lokale Røde Kors har gått tom for presenninger, vannrensesett og myggnett, og de lokale myndighetene ser fremdeles etter ressurser før de kan begynne sin nødhjelpsinnsats. Men selv når nødhjelpsarbeidet har kommet skikkelig i gang vil følgene av disse flommene påvirke samfunnet i mange måneder.
Allan Mwilima, som jobber for Namibia Røde Kors, fortalte meg at 80 prosent av den forventede storavlingen nå har blitt vasket bort.
I morgen reiser vi ned langs Zambezi-elven i forsøk på å gi små, men sårt tiltrengt nødhjelp til de isolerte landsbyene.

25.03.09
Nordlige Namibia under vann
- Hvorfor bor folk så nær elven? Vi sto ved vannkanten og så over på en liten klynge av jordhytter som nå lå en meter under vann. – Egentlig er det ikke så nærme, svarer Julietta fra Namibia Røde Kors. Hun pekte over vannet mot noen trær som sto rundt 400 meter unna. – Normalt er elven på den andre siden av disse trærne, sier hun.
Kavongo-elven nord i Namibia har gått over sine bredder på en slik måte som ikke er skjedd på over 45 år. Voldsomt regn her og i Cuvelain-området sør i Namibia har sendt strømmer av vann gjennom lokalsamfunn som overhode ikke har vært forberedt.
Røde Kors og Røde Halvmåne anslår at over 400 000 mennesker er berørt på begge sider av elvebreddene. Og antallet vil definitivt stige etter som rapportene fra de fjernereliggende områdene tikker inn.
Avlinger vaskes bort
Rett utenfor Rundu, en stor by i Kavongo-provinsen, har nå nesten 600 mennesker fra den lille landsbyen Sikondo søkt tilflukt i telt langs veien, som er satt opp av myndighetene. Historiene vi hørte må du dessverre akseptere. Vannet fortsatte å stige – vasket bort avlinger, matlagre og til slutt husene.
I lokalsamfunnet lever nå familier i seksmanns-telt, som er avhengig av hjelp fra Røde Kors og lokale myndigheter slik som mat, vann, sanitetsartikler og myggnett.
Det vil gå måneder før livet deres – og for andre mennesker som lever i rundt et halvt dusin andre leire – vender tilbake til det normale. Det er nå bekymringer om Namibia og Angola har fått et tidlig forvarsel på en senere, men voldsom flomsesong som vil ramme hele sørlige Afrika.
Katastrofe-varsling
Vannet vil føres øst til Caprivi-området og munne ut i den allerede oversvømte Zambezi-elven. Det kommer også rapporter om voldsomme flommer i Zambia, de verste på 30 år, i følge myndighetenes katastrofekomité.
Mye av dette vannet vil uungåelig finne sin vei ned til Zambezi. Fra der vannet bare kan renne østover, treffe byer og lokalsamfunn i Botswana og så true Zimbabwe, Mosambik og Malawi. Det er for tidlig å si om dette scenariet vil utspille seg, men arbeidet må starte nå for å varsle befolkningsgrupper flere hundre kilometer fra Namibia.
I morgen reiser vi til Caprivi-strip for å få førstehåndskjennskap til hvor ille situasjonen er der. De namibiske myndighetene har allerede erklært unntakstilstand og Det internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforbundet har sendt ut en nødhjelpsappell.
