Klimaendringene er ikke noe teoretisk og abstrakt, men noe som skjer her og nå, også i Kina. Mindre nedbør i jordbruksområdene i nord og nordøst og flere flommer i sør rammer bønder som har lite ressurser til å møte klimakrisen.
På trykk i Bergens Tidende 1. desember 2009
Situasjonen i landsbyen Beicun med vel tusen innbyggere en times kjøring vest for Beijing er illustrerende. Med bare to brønner, stadig mindre nedbør og et ensidig jordbruk med hovedsakelig produksjon av mais er landsbyen et typisk eksempel på sårbare samfunn utsatt for klimaendringer.
Endring i værmønster kan få omfattende humanitære konsekvenser i Kina. En kan ikke se bort fra at myndighetenes mer offensive klimapolitikk har en sammenheng med erkjennelsen av landets sårbarhet. Globalt rammes 243 millioner mennesker hvert år av klimarelaterte katastrofer. Skadene som følge av naturkatastrofer, der mesteparten skyldes ekstremvær, kostet mer enn 180 milliarder dollar i 2008. Dette er langt høyere enn den årlige internasjonale bistanden. Mens antall klimarelaterte katastrofer var rundt 200 årlig på nittitallet, har dette tallet økt til 350 siste tiår.
Kina skal foreta enorme investeringer i årene fremover innen industri, husbygging, infrastruktur og transport. Beslutninger og investerninger som gjøres i dag vil definere hvorvidt landet lykkes med et skifte mot grønn økonomi og bærekraftig uvikling.
Utfordringene er formidable. Hvis Kina hadde samme energiforbruk per innbygger som USA ville det tilsvart verdens samlede energiproduksjon! I Beijing alene øker antall biler med 1000-2000 biler på daglig basis.
Mens klimaendringer var et ikke-tema for tre-fire år siden, kom myndighetene med sin første klimaplan i 2007. Ifølge klimaeksperter er landets klimaambisjoner og målsettinger nå langt nærmere målet om 2-graders temperaturøkning enn det mange land har etablert.
Lavkarbonøkonomi
Det er ingen tvil: Kinesiske myndigheter søker en utviklingsretning der hensynet til klima og miljø har en reell plass, og har i den senere tid tatt i bruk begrepet økologisk sivilisasjon som rettesnor for sin sosiale og økonomiske utvikling. Og prognosene fra FNs klimapanel er klare: Naturgrunnlag og klima tåler ikke en økonomisk vekst på 6-7 prosent i årene fremover med dårlig utnyttelse av energi og fritt utslipp av CO2.
En såkalt lavkarbonøkonomi hvor en frakobler den økonomiske veksten fra vekst i klimagassutslipp, er derfor nødvendig for å begrense fremtidige humanitære konsekvenser av klimaendringene. Kina tar nå initiativ i retning av konkrete tiltak og planlegging når det gjelder fornybar energi, økonomiske insentiver for næringsliv og privatpersoner og energieffektivisering.
De fattigste rammes hardest
De fleste klimarelaterte katastrofer er små og mellomstore, men i sum de som tar flest liv og gjør mest skade. Og det er de fattigste som rammes hardest. Utviklingsland stod for mer enn tre fjerdedeler av katastrofene og 99 prosent av tallet på omkomne i 2008. Jo mer sårbart et samfunn er, dess mindre skal til for at ekstremvær fører til humanitære kriser og katastrofer. Således er klimaendringer nok et hinder for utvikling og nok en grunn til at verdenssamfunnet har et ansvar for å redusere utslipp og hjelpe utviklingsland i sin utvikling.
Klimatilpasning
Når en ny klimaavtale skal fremforhandles i København i desember, er nå derfor også finansiering av klimatilpasning en viktig del av avtalen. Ettersom kostnadene naturkatastrofer medfører langt overstiger den årlige internasjonale statlige bistanden på om lag 120 milliarder dollar, må midler til klimatilpasning komme i tillegg. Nøkterne anslag sier en årlig kostnad i utviklingsland på 60-70 milliarder dollar fra 2030. Norske myndigheter har påtatt seg en pådriverrolle for å få til gode finansieringsmekanismer. Det er bra, og for at disse finansieringsmekanismene skal fungere må de være realistiske uten å undergrave eksisterende mekanismer.
Beslutninger i dag kan forebygge humanitære konsekvenser av klimaendringer i morgen. Kinas mulighet ligger i at det fortsatt gjenstår enorme investeringer i industri og infrastruktur i industrialiseringsprosessen. Dette øker landets muligheter til å følge prinsippene i en lavkarbonøkonomi. Kinas historiske mulighet til å hoppe over et ”utviklingssteg”, kan også være til inspirasjon og en mulighet for flere utviklingsland.
Klimaendringene er ikke noe abstrakt eller teoretisk, men noe som skjer i dag. Ved å se til Kina kan vi forstå både hvordan klimaendringer rammer nå, og utfordringene og mulighetene for fremtiden.