Internasjonal Humanitær Rett

Reglene omtales gjerne som krigens folkerett og gjelder i internasjonale væpnede konflikter, og i interne væpnede konflikter.

Reglene er fastsatt i de fire Genevekonvensjonene av 1949, to tillegsprotokoller av 1977 og en av 2005. Konvensjonene danner grunnlaget for regelverket, men er supplert med andre traktater og sedvanerett.

Hindre overgrep

Væpnede konflikter forårsaker lidelser og nød. Både for soldater som deltar i aktive kamphandlinger, men også for sivilbefolkningen i området. Formålet med internasjonal humanitær rett er å hindre overgrep mot alle mennesker som ikke deltar aktivt i stridighetene.

Humanitærretten beskytter

* Krigsfanger som har lagt ned sine våpen og overgitt seg til motstanderen.
* Sårede soldater som har behov for medisinsk hjelp og er ute av stand til å kjempe.
* Sivilbefolkningen, de ikke stridende i området rundt konflikten.

Når gjelder IHR?

Humanitærrettens anvendelsesområde finnes i Genevekonvensjonens artikkel 2 og artikkel 3 med tilleggsprotokoller. Konvensjonen gjelder både i fredstid og i konfliktsituasjoner. 

Internasjonale konflikter mellom stater
Artikkel 2 og tilleggsprotokoll 1 gir reglene anvendelse i:
* Erklært krig
* Annen type væpnet konflikt
* Okkupasjon av en stat, også når okkupasjonen ikke møter motstand.

Interne væpnede konflikter
Artikkel 3 og tilleggsprotokoll 2 gir reglene anvendelse i:
* Nasjonale frigjøringskriger
* Borgerkriger
* Andre typer væpnede konflikter (opptøyer og andre uroligheter).