Væpnede konflikter følges ofte av store strømmer av mennesker som blir tvunget på flukt. Flyktninger er mennesker som har flyktet fra sine land, mens internt fordrevne mennesker er de som ikke har forlatt sitt lands territorium.
Flyktninger er først og fremst beskyttet av flyktningeretten og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dersom de befinner seg i en stat som er innblandet i en væpnet konflikt, er flyktninger også beskyttet av internasjonal humanitær rett (IHR).
Særlig beskyttelse
Bortsett fra den generelle beskyttelse som IHR gir alle sivile, har flyktninger også særlig beskyttelse i henhold til den fjerde Genève-konvensjon og tilleggsprotokoll I. Denne tilleggsbeskyttelsen er en anerkjennelse av det faktum at flyktninger som befinner seg på territoriet til en part i konflikten og ikke kan beskyttes av sin egen stat, er svært sårbare.
Internt fordrevne er beskyttet av flere lovgivninger, i hovedsak nasjonal rett, menneskerettighetslovgivning og – dersom de befinner seg i en stat som er i væpnet konflikt – internasjonal humanitær rett.
Dersom internt fordrevne befinner seg i en stat som er innblandet i en væpnet konflikt, betraktes de som sivile – forutsatt at de ikke tar aktivt del i fiendtlighetene – og har altså rett på den beskyttelse som gis til alle sivile. Når de blir respektert, spiller disse reglene en viktig rolle i å forhindre at mennesker blir drevet på flukt. Det er ofte brudd på IHR som fører til at mennesker forlater sine hjem.
IHR inneholder et uttrykkelig forbud mot å tvinge sivile til å forlate sine hjem, såfremt dette ikke er nødvendig på grunn av deres egen sikkerhet eller av tvingende militære grunner.
Når det først er et faktum at mennesker har blitt internt fordrevet, er de beskyttet fra virkningene av de pågående fiendtlighetene av de generelle reglene om beskyttelse av sivile og humanitær assistanse. IHRs generelle regler om beskyttelse av sivile kan - dersom de blir respektert - forhindre at mennesker drives på flukt. Hvis ikke kan de beskytte dem mens de er fordrevet.
Følgende regler bør nevnes spesielt. De forbyr:
- Angrep på sivile og sivile gjenstander eller vilkårlig krigføring.
- Utsulting av sivilbefolkningen og ødelegging av gjenstander som er uunnværlige for at de kan overleve.
- Kollektiv avstraffing – som ofte skjer i form av ødelegging av boliger.
- IHR inneholder også regler som krever at partene i en konflikt må la hjelpesendinger nå fram til den trengende sivilbefolkningen.