Det finnes ingen allmenn definisjon av håndvåpen, men vanligvis snakker man om våpen som kan håndteres av én person, fra en pistol til håndholdte rakettmissiler. Det eksisterer ingen bindende internasjonale avtaler som regulerer handel med håndvåpen, og lovene varierer fra land til land. En stor andel av de illegale våpnene har startet sitt livsløp i det legale markedet, for å stoppe illegal handel med våpen må man derfor få bedre kontroll over den legale handelen.

Lang levetid
Praktisk talt alle land i verden importerer håndvåpen - til politiet, militæret eller privatpersoner. De er som regel produsert og solgt fullt lovlig. Men et eller annet sted på veien kan våpenet krysse grensen fra å være lovlig til å bli ulovlig.

Våpeneksperter har slått fast at en rumensk Kalashnikov AKM-47 funnet i hendene på en soldat i Kongo, har kunnet spores tilbake til fire væpnede konflikter.

Håndvåpen er skapt for å kunne brukes av alle, de er små, enkle å bruke og billige. Dessuten har håndvåpen ofte uendelig lang holdbarhetsdato. Et våpen kan drepe like effektivt 40 år etter at det ble laget.

Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor stor andel av våpenhandelen som er illegal. Noen mener den utgjør mellom 10 og 20 prosent av totalhandelen. Andre anslår at den utgjør 55 prosent.

Grovt sett finnes det tre typer illegal våpenhandel:

• Handel i liten skala til kriminelle grupper.
• Handel med terroristgrupper, gjerne i store kvanta.
• Omfattende illegal handel med salg av større kvanta våpen til konfliktsoner i Afrika, Amerika og Asia. Den illegale handelen skjer ofte på det svarte markedet, utenfor regjeringers kontroll.

Lett tilgjengelig
Den kalde krigens slutt førte til et storstilt utsalg fra våpenlagrene i Øst-Europa: I Romania, Ungarn og Albania ble store våpenlagre robbet, og mange av disse våpnene fant bakveien til land som Rwanda, Sierra Leone og Liberia. Dette er illegale våpen som holder liv i blodige kriger.

All handel med våpen, både legal og illegal, kjennetegnes ved at våpenmeglere, «brokers», organiserer salget. Brokeren ordner kontakt mellom kjøper og selger, og skaffer sertifikatet som følger med alle lovlige våpen. Et slikt sertifikat spesifiserer hvor våpenforsendingen kommer fra, og hvilket land det skal ende opp i. Men, med litt hjelp fra utro offisielle tjenestemenn kan en våpenforsending med «end-certificate» til for eksempel Antigua, lett lastes over i båter og sendes videre sørover mot den sør-amerikanske jungelen.

Det er oftest slik de «lovlige» våpnene forsvinner inn i det sorte markedet.
Våpenmeglere som driver med illegal handel med våpen, er også ofte involvert i smugling av andre illegale produkter som narkotika og diamanter.

FN har forsøkt å sette en stopper for den illegale våpenhandelen. På den første konferansen om temaet i juni 2001 ble deltagerlandene enige om et handlingsprogram. Det var ikke juridisk bindende, men oppfordret landene til å stramme inn de nasjonale lovverk. Det var ikke forventet at man skulle få til en avtale som omhandler håndvåpen på samme måte som med minekampanjen, men det er mye hvert enkelt land kan gjøre, både når det gjelder forbedring av nasjonale regelverk og rapportering.

Ingen enkel løsning
Det er ingen enkle løsninger på hvordan man skal løse problemet med illegal handel med håndvåpen. Åpenhet om den lovlige delen av handelen er et bra utgangspunkt. Det er også tatt et internasjonalt initiativ for å merke alle våpen for å kunne slå fast hvilke som er ulovlige og hvilke som ikke er det, men dette initiativet har foreløpig ikke materialisert seg i konkrete avtaler.

Det er helt sentralt at alle land får et lovverk som gjør at de kan straffe alle innenfor sine landegrenser som driver med illegal handel, samt et lovverk som gjør at de kan straffe egne statsborgere som driver med illegal handel andre steder. Dette vil selvfølgelig bare være et nyttig verktøy dersom statene samtidig viser vilje til å straffeforfølge de som overtreder disse lovene.