Kronikk: Verden må hente hjem fremmedkrigere fra Syria

I FNs sikkerhetsråd må Norge sikre at land henter hjem egne borgere, også de som kan ha vært fremmedkrigere for IS. Det haster av humanitære, sikkerhetsmessige og rettslige hensyn.

Krigen i Syria er en ti år lang fortelling om menneskelige lidelser, ødeleggelser, forfølgelse og fortvilelse. Den humanitære situasjonen i Syria er alarmerende, og det har den vært lenge. Norge er nå unikt plassert til å finne løsninger: Som medlem av FNs sikkerhetsråd har Norge fått et særlig ansvar for å følge opp den humanitære situasjonen i Syria.

Et åpenbart tiltak er å sikre at land henter hjem egne borgere som sitter internert i leirer i Syria og Irak. Mange av dem, menn og kvinner, er mistenkt for å ha deltatt som soldater eller hatt tilknytning til IS, og noen av dem utgjør fortsatt en sikkerhetsrisiko. I tillegg kommer mange tusen barn.

En andel av alle disse har statsborgerskap i en rekke vestlige og europeiske land, deriblant Norge. Får vi disse menneskene hjem, kan vi sikre at barna kommer i trygghet og at de voksne blir straffeforfulgt. Dette er ikke et ansvar vi kan overlate til Syria, som står oppe i nok utfordringer.

Flere land tar ansvar

Debatten i Norge har i hovedsak handlet om hva som kan gjøres for barn, som alltid er uskyldige, og deres mødre. Det er identifisert store humanitære behov i leirene. Røde Kors har hele tiden bedt om at norske myndigheter legger til rette for at både barn og mødre med norsk tilknytning får komme hjem. For ett år siden ble en norsk kvinne og hennes barn hentet hjem til Norge fra Syria av norske myndigheter. Siden har det ikke skjedd noe.

Til sammenlikning har Frankrike hentet hjem 35 mindreårige fra Syria siden 2019, de siste sju kom for bare en uke siden. Før jul ble seks barn og to mødre hentet hjem til Finland, mens 12 barn og tre kvinner ble hentet til Tyskland.

Det har ikke vært mye snakk om eventuelle rettigheter og plikter for de mannlige, fremmedkrigerne som kan ha vært IS-soldater, og hvilket ansvar andre stater har for disse. Men også internerte menn må hentes hjem av en rekke europeiske og andre land, og det må Norge nå ta initiativ til.

Dette av humanitære hensyn, ettersom de som oppholder seg i leirene kan være både krigsskadde og traumatiserte. Og av rettslige hensyn, for å sikre en forsvarlig straffeforfølgning. Til sist vil det også være av sikkerhetsmessige hensyn, for Syria.

Også fremmedkrigere er mennesker

Historiene som er kommet om krigen i Syria om særlig IS, er historier om mennesker som har begått handlinger som framstår så grufulle at de kan være vanskelige å forstå rekkevidden av.

Men det betyr ikke at vi som samfunn er tjent med å bruke samme, hatefulle retorikk eller behandle de ansvarlige med metoder som ikke kan forsvares i lovverket. Også fremmedkrigere har rett til en skikkelig og human behandling, og en rettferdig rettsprosess, i tråd med internasjonale regler.

Barn som er blitt rekruttert, noe som uansett er ulovlig, må behandles som ofre for brudd på internasjonale menneskerettigheter. Flere av de europeiske landene som allerede har hentet hjem et stort antall særlig kvinner og barn, har på plass repatrieringsprogrammer som skal bidra til en rettferdig og trygg overgang til et fredelig samfunn.

Ofrenes rettigheter

Verken syriske eller irakiske myndigheter har i dag ressurser til å straffeforfølge alle fremmedkrigere. Den lokale administrasjonen nordøst i Syria mangler virkemidler til å gjøre det, og den har oppfordret vestlige stater til å repatriere egne borgere. Det er en oppfordring FNs sikkerhetsråd bør ta på det største alvor. Første mulighet kommer torsdag 21. januar, når dette er på Sikkerhetsrådets agenda.

De enorme, humanitære utfordringene må løses for alle i Syria. En hel generasjon er i ferd med å vokse opp uten noen gang å ha opplevd annet enn krigens traumer.

Dersom vestlige land tar ansvar for sine egne borgere, vil det bidra til å avlaste et land med fullstendig sprengt kapasitet.

Ingen vet nøyaktig hvor mange menn, kvinner og barn med utenlandske statsborgerskap som sitter internert i Syria og Irak, men det er gjort anslag på 50.000 barn og 20.000 voksne.

Hat avler hat

For vår egen del, vil en hjemhenting være i tråd med norsk straffelov som pålegger Norge å sikre at norske borgere som har begått krigsforbrytelser i andre land blir etterforsket og eventuelt straffeforfulgt. Dette handler ikke minst om ofrene for krigens grusomheter: De som er ansvarlige, må ikke få slippe unna.

Dette er naturligvis en sak med mange dilemmaer, og det finnes ingen enkel løsning. Men vi må aldri miste av syne at det handler om mennesker – også de som har vært del av en konflikt. Møter vi dem med hat, så lar vi nettopp hatet vinne. De som har begått straffbare handlinger, skal straffeforfølges. Uskyldige skal tas hånd om. Det er helt grunnleggende.