Tusener venter på operasjoner etter krigen i Tigray

– Leger, sykepleiere, jobbet dag ut og dag inn i tre år. De manglet alt av utstyr, mange fikk ikke engang lønn, forteller Tine Halvas-Svendsen. Hun har siden mars jobbet i regionhovedstaden Mekele.

I løpet av to år døde flere mennesker som følge av krigen i Tigray enn i Ukraina,   Gaza og Afghanistan til sammen. 600.000 mennesker døde som følge av krigshandlinger, sult og sykdom.

Sykehus, ambulanser, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner ble hardt rammet, og Tigray ble nærmest fullstendige avstengt fra omverdenene. Veier var stengt, telefon og internett nede. Verken medisiner eller medisinsk forbruksmateriell eller personell eller nødhjelp kom gjennom.

Åpnet etter fredsavtale

– Da fredsavtalen kom for ett år siden, ble blokaden opphevet, og etter to år ble  det endelig mulig å bringe inn medisiner, nødhjelp, mat og andre forsyninger. Familier som hadde vært splittet kunne endelig se hverandre, forteller Tine Halvas-Svendsen. Hun har siden mars jobbet i regionhovedstaden Mekele.

Hun har siden mars jobbet som sykepleier for Den internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC), som da de fikk etableret et kirurgisk team i Tigray. Norges Røde Kors er hovedfinansierer av dette prosjektet, og støtter både med personell som kirurger, anestesileger og sykepleiere, og med utstyr og materiell.

– I løpet av krigen fikk dette sykehuset inn tusener av pasienter, men ingen forsyninger. Da vi kom, var det fremdeles 15.000 pasienter som ventet på kirurgisk behandling for skader de hadde fått i de to årene krigen raste, forteller Halvas-Svendsen.

Mens krigen raste og forsyningslinjene var stengt, måtte sykehuset bruke alt de hadde om igjen. Alt måtte brukes om igjen. Engangshansker, sprøyter, venfloner, bandasjer ble vasket og brukt på nytt. De lagde intravenøse infusjonssett ved å blande vanlig salt og vann fra springen.

– For å lage bandasjer og kompresser klippet opp de tradisjonelle bomullssjalene sine. Så kokte de dem og brukte dem på nytt. Det er som om vi skulle klippe opp bunaden vår.

Da ICRC endelig fikk tilgang til området, hadde de med mange medisinsk, teknisk utstyr og forbruksmateriell.

– Det gjorde en stor forskjell da vi kom inn med flere tonn med forsyninger. Vi kunne jobbe med nytt, sterilt utstyr, og har dermed fått ned infeksjoner, sier Halvas-Svendsen.

Skal gjenoppbygge ambulansetjenesten

Generalsekretær Anne Bergh i Røde Kors besøkte nylig Tigray-provinsen, for å få et innblikk i hvordan bevegelsen arbeider med å få helsevesenet på fote. Foruten det kirurgiske teamet, jobber Norges Røde Kors sammen med etiopisk Røde Kors for å gjenoppbygge ambulansetjenesten i Tigray.

– I løpet av krigen mistet Røde Kors to av tre ambulanser. De fleste ambulansene er ødelagt, plyndret eller skutt i stykker. Når deres ambulanser er satt ut av spill, så er det ik

ke ambulansetjeneste her, forteller Bergh.

De ambulansene som er igjen mangler det aller mest grunnleggende. De fleste har kun en båre og et førstehjelpsskrin, og egner seg ikke for annet enn pasienttransport.

– Denne ambulansen har egentlig ingenting av det en ambulanse skal ha. Den har ikke utstyr til oksygen eller traumebehandling. Det er behov for en full oppgradering for at dette skal bli det vi forbinder med ambulanser, sier hun.

Norges Røde Kors skal nå levere nye ambulanser, og oppgradere mange av de få som er igjen.

– I første omgang skal vi oppgradere ti ambulanser. Det høres kanskje ikke så mye ut, men når det i utgangspunktet ikke er én eneste ambulanse som er godt utstyrt, vil det redde mange liv her i Etiopia, sier Bergh.