Marit opplevde marerittet på hyttetur – fikk hjelp av Røde Kors

Store masser snø har lagt seg i området og det er bitende kaldt. Marit og ektemannen har akkurat parkert bilen og spent på seg skiene for å gå den knappe kilometeren fra parkeringsplassen opp til hytta. Hytteturen blir ikke som planlagt.

-Nå dør jeg!
Hytta ligger ved Finnvola og Sandvika, et hytteområde i Verdal kommune som ligger helt inntil svenskegrensa. Turen mot hytta begynner greit, men etter litt kjenner Marit at en vond skulder gjør turen ubehagelig. Resten av hånda på kroppens venstre side virker heller ikke som den skal. Hun synes det er irriterende, men tenker ikke så veldig mye mer over det der og da. Men formen blir brått dårligere.

- Når vi kommer frem til hytta segner jeg om, forteller Marit. Roy hjelper henne ned på sofaen. Hun gir ektemannen en beskjed som han sent vil glemme; - Ring 113, for nå dør jeg!

Formen forverres
Marit blir ikke noe bedre. De forstår heller ikke hva det er som gjør at hun føler seg så dårlig. Roy hiver seg over telefonen og ringer AMK-sentralen.

Snorre Molden fra Verdal Røde Kors Hjelpekorps er tilfeldigvis i området den aktuelle dagen. Her er han på oppdrag med å frakte ved med snøscooter til en kunde i hyttefeltet sammen med en annen Røde Kors-kollega. – Da blir vi kontaktet direkte av vaktleder i Nord-Trøndelag Røde Kors. Han lurer på om vi er i Sandvika – og det er vi jo, sier Molden. Marit erindrer også at de på vei til hytta hadde sett og hørt at det var scooteraktivitet i området og tenkt det var Røde Kors.

Ambulansepersonell er ikke kledd eller skodd for å ta seg frem utenfor vei. I slike tilfeller tar de kontakt med vaktleder i Røde Kors. De har oversikt over hvem som har riktig utstyr tilgjengelig og hvem som kan befinne seg i nærheten av skadested. Her er det langt unna vei og i vanskelig terreng, så da kontakter AMK også legehelikopter.

Snorre og kollegaen hekter av kjelkene på snøscooterne og vender snuten mot Marits hytte. – Hytta vi blir kalt ut til ligger i samme lei som ruta vi uansett måtte kjøre for å komme oss tilbake til våre egne hytter, ifølge Molden. Samtidig blir Marit stadig dårligere med både magesmerter og oppkast. Ekteparet får også varslet datteren om situasjonen.

Raskt på plass
Straks de ankommer hytta, går den andre frivillige inn for å håndtere Marit.
I desperasjon forsøker Henriksen-parets datter selv å ta direktekontakt med Røde Kors i håp om at de kan komme til og bistå hennes mor. Molden mottar en telefon fra dattera, som er opprørt og lurer på hvor de er. Han beroliger henne og forteller at han selv står utenfor hytta deres mens kollegaen er inne hos moren. – Takk skal du ha Snorre, sier datteren før hun legger på.

Den Røde Kors-frivillige som er inne hytta holder Marit våken, sjekker puls og blodtrykk, gir paret informasjon og sørger for at hun ikke faller ut av bevissthet. Selv husker hun ikke så mye fra stunden etter hun segnet om, men noen ting har hun bitt seg merke i. – Jeg tror han må ha vært sykepleier, eller i hvert fall helsepersonell, spekulerer Henriksen. Hun kan ikke si dette med sikkerhet, men hun har en sterk fornemmelse av akkurat dette. Mistanken hun hadde skulle vise seg å stemme. Den Røde Kors-frivillige er nemlig en erfaren anestesisykepleier. Han kjenner igjen symptomene og forteller at han tror det dreier seg om et hjerteinfarkt.

Måtte lage landingsplass
Utenfor hytta har Molden kontrakt med AMK og Luftambulansen. Sistnevnte er på vei. Det er store mengder snø i området, så han kjører snøscooteren frem og tilbake for å komprimere snøen – slik at helikopteret skal ha en plass å lande omtrent 50 meter unna hytta.
Molden står parat når helikopteret får landet trygt på den ferske landingsplassen og legen får skyss opp til hytta.

Legen og den Røde Kors-frivillige som har tatt hånd om Marit til nå, møtes i døra. De samarbeider og stabiliserer henne. I mellomtiden rigger Molden klar til transport. Det å frakte et voksent menneske gjennom dyp snø er ikke nødvendigvis noen enkel oppgave, men heldigvis er han godt kjent med transport av pasient fra tiden i Røde Kors. Omsider får han fraktet Marit til helikopteret som tar henne til Levanger sykehus.

Flere å tenke på
Selv om kona fraktes over himmelen til Levanger, er ikke jobben helt gjort for karene fra hjelpekorpset i Røde Kors. Personer som har opplevd noe rystende kan ha behov for å bli sett og møtt.
Å bistå i en slik prosess kalles å utøve psykososial førstehjelp. De fire prinsippene for psykososial førstehjelp er å være nærværende, lytte oppmerksomt, akseptere ulike reaksjoner og å gi omsorg og praktisk hjelp.

- Vi blir stående igjen og snakke med mannen til Marit etter at helikopteret hadde dratt. Så får han ringt datteren og fortalt henne at mora er blitt tatt hånd om og at hun er på vei til sykehus med Luftambulansen, forteller Molden.

På sitt tredje hjerteinfarkt
Marit ankommer Levanger før hun senere samme kveld blir fraktet med ambulanse til St. Olavs i Trondheim. Der blir hun operert og får satt inn stenter i blodårene for å åpne opp forsnevret vev til hjertet.

Symptomer på hjerteinfarkt kan være vanskelig å tyde og forstå - spesielt hos kvinner. Henriksen sier legene kunne se på røntgenbilder at dette var hennes tredje infarkt. Hun hadde altså hatt to mindre infarkt tidligere uten å ha forstått det selv. Når hun tenker tilbake så kan hun forstå når disse fant sted. Hun nevner tegn som tretthet, stramming over bryst og besvimelsesfornemmelse. Hun minnes også at hun opplevde ubehag opp mot kjeven den dagen på hytta, noe som var veldig uvanlig for henne.

Når noe slikt skjer med en selv, så er det fort at man får øynene åpne for hvor viktig det er å kunne førstehjelp. Marit har tidligere vært på førstehjelpskurs gjennom jobb, men har etter hendelsen tatt kurs for å friske opp kunnskapene. Hun kan også fortelle at hun i nyere tid har begynt å gjøre seg bevisst på hvor nærmeste hjertestarter er når hun beveger meg i det offentlige rom. - Dessuten har jeg også lastet ned 113-appen til mobiltelefonen, sier hun.

-Redningsmannen min
Tidligere drev Verdal Røde Kors med aktiviteten nattevandring. En god stund etter at Marit ble reddet, ble hun selv med som frivillig nattevandrer. Molden minnes at han etter en korpskveld på lokalforeningshuset drakk kaffe sammen med andre frivillige. Da kom nattevandrerne inn for å ta seg en kopp – og der kommer Marit inn døra.

– Se, her sitter redningsmannen min og, skal hun ha utbrutt før han rakk å si noe. Da ble han rørt. Alle i rommet ble sittende og se på ham og lurte på hva det var snakk om, siden ingen av de visste at han hadde vært med på redningsoppdraget.
- Det oppmuntrer til å fortsette med frivillig arbeid når det går så fint, avslutter han.

Brenner for hjerte- og lungeredning
Molden er opptatt av førstehjelp og mener at alle har godt av å kunne hjerte- og lungeredning. Han har vært i frivillig i Røde Kors i mange år og har vært med på mange utrykninger og aksjoner.
– Jeg har vært med på utrolig mye i Røde Kors. En ting som er litt viktig i slike situasjoner er å beholde roen. Og det hele tiden. Det gjør at man får tid til å tenke seg om og handle riktig, forteller han.
At Røde Kors tilbyr gratis førstehjelpskurs synes han er topp. – Det tenker jeg er kjempebra, sier han før han avslutter; - Førstehjelp er noe alle burde kunne uansett om du er Røde Korser eller ikke.