Hele laget til Stian med nye drakter. Trener Gjøran Nygård (nr to fra venstre øverst) lover at draktene vil bli brukt hver eneste kamp. Foto: Astrid Arnslett/Røde Kors

Stians siste ønske – Gi blod

Norge mangler hvert år nye blodgivere. For noen blir blodverving en personlig kamp. Kreftsyke Stian Arthurson gikk bort i november i fjor. Arven etter han lever ved at fotballaget hans framover spiller med Gi Blod på splitter nye drakter.

En sen torsdagskveld i mai, noen måneder etter at Stian gikk bort stiller kjæresten, søsteren og pappa Rolf Arthurson på trening hos Drammen fotballklubb for å overlevere drakter med www.giblod.no på brystet til alle hans gamle lagkamerater.

- Stian spilte fotball fra han var seks år. Han var med fra starten når Drammen Fotballklubb ble etablert, forteller Rolf. - Det ironiske i det er at han ble spurt om å registrere seg som beinmargsgiver rett før han ble syk, og plutselig så trengte ham det selv, fortsetter han.

- Stian skrev i testamentet sitt at han ville gi bort et draktsett til gutta på laget, med GI Blod logo på, skyter søster, Monica Arthurson (38) inn. - Det er derfor vi er her i dag, for å hedre hans siste ønske.

Hun forteller at det er Stians kjæreste Benedikte Olsen (28), som har ordnet alt med draktene etter at han døde.

- Jeg måtte jo det, han var veldig bestemt på dette. Han har gitt blod i mange år, men engasjerte seg enda mer etter at han ble syk. Han har overtalt de fleste på laget til å bli blodgivere, og har oppfordret dem til å rekruttere sine familier og venner igjen, sier Benedikte.

Med unntak av Stians bestevenn og trener, Gjøran Nygård, vet ikke lagkameratene at draktene kommer akkurat i dag, og Benedikte er spent på mottakelsen. - Stian håpet draktene kunne bli brukt kanskje en gang i måneden, sier hun. - Vi skal bruke dem hver eneste kamp, forsikrer Gjøran.

Lagkameratene får utdelt nye blå drakter med Gi blod over brystkassa. De har møtt opp alle sammen i kveld, selv de som egentlig ikke kunne komme på trening. De fikk beskjed om at noe spesielt skulle skje.

- Stian var alltid den som stilte opp, han var først på trening og først på dugnadene, det er fint å kunne hedre ham med å spille i disse trøyene. Samtidig får vi promotert hvor viktig det er å gi blod hver eneste kamp, sier Gjøran.

Stians søster Monica delte ut nye drakter til laget sammen med Benedikte. Foto: Astrid Arnslett/Røde Kors

Stians engasjement i blodsaken har fått mange til å gi, også søsteren.

- Jeg trodde ikke jeg kunne på grunn av piercinger, men det gikk helt fint. Det er viktig å sjekke med blodbanken istedenfor å bare anta at man ikke kan gi, sier hun.

Benedikte forteller at hun også skal bli blodgiver, bare hun orker å gå inn på et sykehus igjen. 

Benediktes har hele veien skrevet en blogg om kjærestens sykdom. Her er hennes egne ord om det å gi blod:

På tide å skrive litt nytt. Det har vært en positiv første uke med alternativ behandling. Mer enn det ønsker vi egentlig ikke å si enda, men det er mest på grunn av overtro og frykt for å jinxe det hele. Håper dere skjønner. Blodprøven han tok på mandag gikk fint, De hvite (immunforsvaret - det er også denne verdien som stiger i været når de syke cellene finner veien fra margen og ut i blodet) hadde ikke steget mye, kun fra 3,9 til 4,8. Så innenfor normalen altså =) Tenkte jeg ville skrive litt om blodgiving igjen, mase litt hehe! Jeg har de siste dagene sendt litt mailer frem og tilbake med han som er ansvarlig for blodgiving på landsbasis (fra Røde Kors). Han har gitt meg en del informasjon, og jeg synes det er viktig å sette fokus på dette igjen. Det siste året har Stian vært avhengig av blodoverføringer (så vel som overføring av blodplater!!). Allerede da vi var midtveis i oktober 2010 fant jeg ut at det ikke var noen vits i å telle antall poser. Uten disse hadde han ikke overlevd. Cellegift, som jeg har sagt før, dreper ikke bare de syke cellene. Den tar det meste den møter på, ingen særlig sortering. Det er ikke bare kreftpasienter som trenger blodoverføringer, selv om disse bruker om lag halvparten av blod som tappes og lagres. Trafikkofre, det trengs under operasjoner, fødende, brannskadde, nyfødte, folk med andre blodsykdommer, etc etc. De sier at så mange som EN AV TO vil trenge blodoverføring en gang i livet! Det vil si halvparten av dere som leser her!! Stian var blodgiver før han ble syk, og ønsker å videreføre stafettpinnen til så mange som mulig. Dette er noe han virkelig brenner for. Hvert år frafaller 15% av de registrerte giverne av naturlige årsaker. Det er en evig kamp om å få nok givere, og i forhold til land Norge sammenligner seg med, ligger vi faktisk veldig dårlig an. Det er lite blod i bankene, folk blir faktisk sendt hjem uten å ha fått gjennomført operasjoner på grunn av for lite blod på sykehusene. Du trenger kun gi fire ganger i året, det tar ikke lang tid og du har til og med krav på å ta deg en time eller to fri fra jobb for å gi blod (ubetalt såklart, men spiller det noen rolle når du vet at du redder liv da?). Det er veldig lett å være etterpåklok når det gjelder dette, man tenker ikke over behovet før man er der selv. Jeg var en av de selv!! Nå ser jeg viktigheten i det, og om vi kan være med å bidra til kanskje to nye givere i Drammen, to i Vestfold og to i Oslo, eller kanskje ti, vet du hva, da vil jeg få en god følelse. Følelsen av å vite at du hjelper noen, det betyr så mye! Prøv det =) Man kan registrere seg på www.giblod.no , også får du en epost av din nærmeste blodbank innen ikke mange dagene. Da får du beskjed om å møte opp på din nærmeste blodbank, for prøvetaking og ordentlig registrering. Etter det møter du opp fire ganger i året, gir fra deg en halvliter, også får du med deg en fin gave hjem. Nothin' to it, altså =) Og med denne utfordringen oppfordringen ønsker jeg dere en flott kveld! :D

 Les mer av bloggen på: http://benediktebryde.blogg.no/