De humanitære krisene vedvarer

Humanitære kriser blir mer utbredt, komplekse og kostbare. Millioner av mennesker rundt om i verden fortsetter å oppleve utallige lidelser på grunn av væpnet konflikt og andre voldssituasjoner. Koronapandemien, klimaendringer og økende fattigdom forverrer situasjonen. Å forutse og forberede seg på katastrofer redder utallige liv, styrker menneskers egen evne til å gjenoppbygge egne liv etter krise, og sparer penger.

Mangel på mat fører til underernæring og økt barnedødelighet, men også til vold mot kvinner, barn og menn. Også i 2022 vil behovene for humanitær hjelp være enorme over hele verden.

Vi retter fokus på noen av de landene vi mener vil være sentrale for vårt arbeid i året som kommer. Regimeskifte i Afghanistan, politisk og økonomisk kollaps i Libanon, konflikten nord i Etiopia og vedvarende uroligheter i Myanmar har store humanitære konsekvenser. Mens Røde Kors arbeider hardt for å lindre de øyeblikkelige behovene i disse landene, vil de enorme interne omveltninger sannsynligvis være begynnelsen på flere år med usikkerhet. 

De dramatiske bildene fra flyplassen i Kabul i august 2021, hvor militære og sivilt personell ble evakuert i all hast, satt et endelig punktum for den internasjonale militære tilstedeværelsen i landet. En 20 år lang konflikt var over, og Taliban var tilbake som de reelle makthaverne i landet. For millioner av afghanere var dette også et tidsskille, både politisk, sosialt og økonomisk. De vestlige landene frøs umiddelbart millioner av kroner som var tiltenkt afghanske myndigheter slik at Taliban ikke skulle få tak i disse. Internasjonalt støttede humanitære prosjekter ble også kraftig redusert. Siden har den afghanske økonomien vært i fritt fall. 

De voldelige kampene mellom de nasjonale styrkene og de lokale Tigray styrkene har fått enorme humanitære konsekvenser. I løpet av ett år har flere hundre tusen mennesker blitt tvunget på flukt i det nordlige Etiopia, og over grensen til Sudan. De fordrevne lever i elendige kår, og de får ikke dekket sine grunnleggende behov. En alvorlig matkrise har utbredt seg i regionen. 

Infrastruktur, elektrisitet, og kommunikasjonslinjer har vært kuttet av i lange perioder. Det gjør det vanskelig for humanitære aktører å nå fram til befolkningen, og hindrer befolkningens tilgang til nødhjelp. Det er mangel på mat, vann, medisiner og andre basisvarer.

I slutten av 2021 har situasjonen forverret seg. Sykehus og helsesentre har gått tom for medisiner, utstyr og helsearbeidere, så barn blir ikke vaksinert, sårede får ofte ikke nødvendig behandling og vanlig forekommende sykdommer blir ikke behandlet. Uten medisiner og vaksiner kommer vanlige sykdommer til å bli mer dødelige og smittsomme sykdommer har større sannsynlighet for å spre seg uhindret.

Det er dessverre få tegn på at situasjonen kommer til å forbedre seg. Sikkerhetsbildet er komplekst og mye tyder på at nordlige Etiopia kommer til å oppleve vold i lang tid fremover.

Til tross for at flere humanitære organisasjoner har blitt bedt om å forlate landet, opprettholder Røde Kors-bevegelsen et sterkt nærvær i landet. Etiopia Røde Kors har et sterkt nettverk av lokale kontorer, i tillegg til over 42.000 frivillige over hele landet. 

De som har ressurser og muligheter forlater landet. Nesten hver femte av alle landets leger allerede har dratt, eller planlegger å dra fra landet.  I tillegg er det svært mange unge mennesker som forlater Libanon på søk etter bedre muligheter i andre land. Kunnskapsflukten kan bidra til å forverre den humanitære situasjonen, og legge ytterligere press på livsviktige tjenester som blant annet helse. Mangel på menneskelig kapital i form av eksempelvis sykepleiere, leger, ingeniører og akademikere vil komme til å prege Libanon i generasjonene som kommer. 

I februar 2021 tok militæret i Myanmar makten ved et kupp. Kuppet utløste en uventet politisk, menneskerettslig og humanitær krise. Antall mennesker som har behov for humanitær hjelp har blitt tredoblet siden kuppet, og ble ytterligere forsterket av en voldsom tredje bølge av koronasmitte.

Før kuppet lå det an til økonomisk vekst i Myanmar, mens prognosene nå viser at 2022 vil gi et fall i økonomien på 18 prosent. Fattigdommen i urbane områder er i ferd med å bli tredoblet, som gjør at nærmere halvparten av befolkningen vil være under fattigdomsgrensen i 2022.

Den politiske og sosioøkonomiske krisen i Myanmar vil i 2022 bidra til at de humanitære behovene vil øke. Det forventes at prisene på mat og jordbruksprodukter vil fortsette å øke og følgelig redusere tilgangen på mat for store befolkningsgrupper. Konflikt, pandemi, økonomisk nedgang og internasjonal isolasjon, vil fortsette å ramme store deler av befolkningen. Den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen forventes å forbli ustabil, og enda flere vil dermed legge på flukt innad i landet. Selv om smittetallene har gått ned, kan en fjerde bølge i 2022 få dramatiske følger på grunn av lav vaksinasjonsgrad i landet (21 prosent).