Soppskyen etter en stombombe har blitt sprengt Vis bildetekst
75 år etter atombombene ble sprengt i Hiroshima og Nagasaki, trer endelig FN-forbudet mot atomvåpen i kraft. (Bilde: ICRC Audiovisual Archives)

Historisk avtale i FN: Atomvåpen blir forbudt

Fredag 22. januar, trer FNs forbud mot atomvåpen i kraft. All bruk, lagring og testing av slike våpen er nå forbudt under folkeretten. Røde Kors ser frem til at Norge også signerer avtalen.

Til tross for forbudet nå er en del av folkeretten, har Norge verken signert eller ratifisert avtalen. Det har heller ikke noen av de landene som i dag er i besittelse av atomvåpen.

Saken fortsetter under filmen.

Ikke for sent for Norge

– Atomvåpen er en trussel mot oss alle. Vi vil derfor gratulere alle de 51 statene som har stilt seg bak forbudet. Samtidig ligger det en invitasjon til resten av verdens stater til å følge etter. Nå bør Norge komme på riktig side av historien, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær for Røde Kors i Norge.

Leger behandler en pasient
Leger på Røde Kors Japan sitt sykehus i Hiroshima behandler en overlevende etter atombomben som ble sluppet i Hiroshima i 1945. (Foto: Japanese Red Cross Society)

Enkelte har hevdet at en norsk tilslutning til FN-forbudet mot atomvåpen strider mot Norges forpliktelser overfor Nato. Det mener vi i Røde Kors er feil.

– Det er et betydelig politisk og humanitært handlingsrom i Nato. For eksempel har Norge sagt nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord. Norge har også vært pådriver for forbud mot landminer og klaseammunisjon. Vi må ikke konstruere forpliktelser som unnskyldning for handlingsunnlatelse. Skal Norge fortsatt være troverdig forkjemper for nedrustning, må også vi ratifisere avtalen. Dette handler om politisk vilje, sier Apeland.

Enorme helsekonskevenser

Samtidig som forbudet trer i kraft, ser vi at verdens helsevesen er overveldet som følge av koronapandemien. Det er urovekkende med tanke på de enorme utfordringene vi ville møte etter en atomsprengning.

V-P-HIST-00261-15
Slik så byen Hiroshima ut 24 timer etter atombomben ble sluppet. Store deler av byen var rett og slett utslettet. (Foto: ICRC archives (ARR))

– Behovene som ville oppstå vil gjøre enhver helserespons nærmest umulig. Ingen helsesystem, ingen regjering og ingen hjelpeorganisasjon er rustet til å gi hjelp i den grad en slik hendelse vil utløse, sier Apeland.

En historisk dag

Røde Kors-bevegelsen har engasjert seg i arbeidet for å forby bruk av atomvåpen siden våre delegater var vitne til lidelsene i Hiroshima i august 1945. Atomvåpen er det mest fryktinngytende og inhumane våpenet noensinne laget.

– Dette forbudet, som vi har jobbet for i 75 år, sender et klart signal om at all bruk av atomvåpen er uakseptabel, både fra et moralsk, humanitært, og nå også juridisk ståsted.

Bernt G. Apeland, generalsekretær Norges Røde Kors

Avtalen som ble framforhandlet og vedtatt av et stort flertall av verdens stater i 2017, kunne først tre i kraft når 50 stater har ratifisert atomvåpenforbud. Da Honduras ratifiserte avtalen i oktober ble den gyldig, og 90 dager senere trer den nå i kraft.

Økende fare krever nye tilnærminger 

– Sammen med stater og sivilsamfunnet har Røde Kors-bevegelsen jobbet utrettelig for at avtalen skulle tre i kraft. Endelig har vi nådd målet, og det gir håp for at vi er nærmere starten på en reell og endelig nedrustning, sier Apeland. 

Det er nå høyere risiko for at atomvåpen igjen skal bli brukt, enn noen gang siden den kalde krigen. Fortsatt eksisterer det nesten 14,000 atomvåpen i verden, hvorav flere tusen er klare til å skytes ut på et øyeblikks varsel. I tillegg er ikke de samme sikkerhetsmekanismene mellom atomvåpenstater til stede som under den kalde krigen. 

– Det er ikke akseptabelt. Historien om atomvåpen er full av nestenulykker og konflikter mellom atomvåpenland som kunne gått galt. Flaks er ikke en god sikkerhetspolitikk, og Norge kan som NATO-land være avgjørende i å spille en rolle i å redusere viktigheten av atomvåpen i alliansen og dermed verden, avslutter Apeland.