Tre personer med Røde Kors-uniform og smittevernsutstyr undersøker en baby som ligger i armene på en ung kvinne. Vis bildetekst
Frivillige fra Filippinske Røde Kors har jobbet gjennom hele året med å bremse utbruddet av koronapandemien. Mange lokalsamfunn har også blitt hardt rammet av naturkatastrofer og har trengt hjelp til å få dekket grunnleggende behov. (Foto: Filippinske Røde Kors)

Humanitære utfordringer 2021: Indirekte negative helseeffekter av Covid-19

Koronapandemien fortsetter å ramme millioner av mennesker. Men med flere vaksiner under utrulling, er det håp om at vi snart vil se ende på Covid-19.

Denne saken er en del av Røde Kors sitt humanitære utsyn for 2021.

Selv om koronapandemien i mindre grad vil prege verden i 2021 enn den gjorde i år, vil vi måtte jobbe med ettervirkningene i flere år framover.   

De økonomiske konsekvensene har vært enorme, både for samfunn og enkeltmennesker.  Den sosioøkonomiske krisen kan føre til at ytterligere 142 millioner barn blir skjøvet ut i fattigdom i utviklingsland i løpet av 2020. Totalt vil 725 millioner barn leve i fattige husholdninger dersom ikke noe gjøres. To tredeler av disse lever i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia.  

– I land som Jemen, Syria og Sør-Sudan har konflikt ført til at store deler av helsesystemet er svekket. Mange offentlige sykehus og helsesentre er stengt eller bare delvis operative, og det er svært utfordrende å få nødvendig medisin og utstyr inn i landet. Verden kan ikke akseptere at en allerede sårbar befolkning i konfliktrammede land skal rammes enda en gang av koronapandemien. Det snakkes mye om at ingen er trygge før alle er trygge, men mange av disse landene har ikke forutsetninger for å løse krisen selv. Konfliktrammede land må derfor prioriteres i den globale vaksinekøen.

Bernt G. Apeland, generalsekretær Norges Røde Kors

Helsekutt som følge av koronasatsingen 

Økonomiske begrensninger som følge av koronaresponsen gjør at helsemyndigheter i mange land må kutte i sine helsebudsjetter. Det har ført til begrenset tilgang til grunnleggende helsetjenester i nesten alle land.   

Som en konsekvens ser vi at utbrudd av andre sykdommer har økt. 20 års framgang innenfor HIV, tuberkulose og malaria står i fare, og potensielt doble årlige dødstall.  

Det er de fattigste landene som taper mest på denne effekten. For eksempel er svært viktig å skjerme hardt tilkjempet fremgang når det gjelder helsetilgang innen mødre-barn-helse.

Vaksiner uteblir

Vaksinasjonsprogrammer i minst 68 land har blitt innstilt eller utsatt som følge av pandemien. Dette innebærer at om lag 80 millioner barn under ett år er utsatt for sykdommer som polio, meslinger, difteri og stivkrampe, som med enkelhet kan forhindres med vaksiner. Mer enn fem millioner barn under fem år er utsatt for kolera og akutt diaré.   
  
I dag finnes det vaksiner som beskytter mot 20 livstruende sykdommer. Immunisering redder 2-3 millioner liv hvert år ifølge WHO. Likevel når ikke disse livreddende vaksinene alle. I humanitære kriser er særlig kvinner og barn utsatt for utbrudd av smittsomme sykdommer, som det finnes vaksiner mot.  

Mental krise  

Pandemien og smitteverntiltak har allerede ført til negative effekter på fysisk og mental helse i alle land. Det gjelder særlig i vedvarende humanitære kriser der ressurser er knappe eller ikke-eksisterende. Mennesker som allerede lever under press i kriseområder opplever økte mentale lidelser.  

Pandemien har gjort at folk ikke har kunnet oppsøke helsehjelp på flere måter. Smittevern har begrenset folks mulighet for å bevege seg. Stigma overfor Covid-19 smittede har holdt pasienter og helsearbeidere tilbake. Tap av inntekt gjør at folk ikke har råd til å oppsøke behandling. Frykt for å bli smittet har gjort at folk ikke oppsøker helsehjelp eller at helsearbeidere har vegret seg for å yte den. Det er også kuttet i diagnostisering og behandling av ikke-smittsomme sykdommer slik som hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.  

Mange faller utenfor 

Flyktninger, internt fordrevne og migranter har manglet tilgang til testing, henvisning til behandling, og behandling. Papirløse migranter er allerede utelatt fra helsesystemer, både av frykt for å bli anmeldt eller rapportert og derved sendt ut av landet, eller fordi de ikke har rettigheter til helsehjelp iht. nasjonal lovgivning.

Det er allerede stor mangel på helsepersonell. Før pandemien var prognosene at Afrika vil mangle 6 millioner helsearbeidere innen 10 år.

Tilgang til prevensjonsmidler er redusert. Tallet på registrerte aborter har også gått ned. Tall fra India indikerer at dette vil føre til at 25,6 millioner par ikke vil få prevensjonsmidler som igjen vil føre til en økning på 2,3 millioner uønskede svangerskap og en økning på 1,4 millioner aborter hvorav over 800.000 utføres uforsvarlig.

Kriser forverres 

Det er tydelig at koronapandemien har forverret de pågående krisene og er en av årsakene til at matsikkerhetskrisen i Burkina Faso, Nigeria, Sør-Sudan og Jemen har blitt så prekær i år. Høyere matpriser og lavere inntekter gjør det nærmest umulig for familier å dekke selv minimale ernæringsbehov i flere land. Det rammer de som i utgangspunktet hadde det vanskeligst.  

– I land som er rammet av krig er helsekapasiteten sterkt overbelastet, og koronautbrudd forverrer situasjon. Det er allerede alt for få helsearbeidere og helseinstitusjoner, og de står nå overfor en dobbel byrde på grunn av konflikt og korona. Dette kan bli til en trippel byrde dersom de som er aller mest utsatt ikke får tilgang på vaksiner.

Bernt G. Apeland, generalsekretær Norges Røde Kors

En undersøkelse Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) gjorde i Afrika og Midtøsten fra juni til august i år viste at 94% av respondentene opplevde økte matvarepriser der de bor, 82% opplevde redusert inntekt de kunne bruke på mat, og kun 7% hadde nok oppsparte midler til å takle en langvarig krise.

Humanitære utfordringer i 2021 

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler