Telt i Al Hol-leiren Vis bildetekst
– Hvordan en krig avsluttes, har alt å si for om fred kan bygges, skriver Bernt Apeland i Røde Kors. © Olav A. Saltbones / Røde Kors

Kronikk: Hvordan bygge fred

Norge bør hente hjem egne borgere som har antatt tilknytning til IS, også de som har deltatt i krigen. Hvordan rettsoppgjøret skjer, vil få betydning for vårt samfunn i lang tid.

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten.

Hvordan en krig avsluttes, har alt å si for om fred kan bygges. Det er kort oppsummert erfaringen Røde Kors har gjort etter 155 år med tilstedeværelse i krig og konflikt. Hvordan vi behandler mennesker som kan ha vært aktive i en fiendtlig terrororganisasjon, blir en prøvestein for samfunnet vårt.

Barn, mødre og mennene

Akkurat nå sitter et ukjent antall mennesker internert i leire i Syria og Irak. De er mistenkt for å ha deltatt som soldater for IS. En andel av disse har statsborgerskap i en rekke vestlige og europeiske land, deriblant Norge. De som oppholder seg i leirene kan være både krigsskadde og traumatiserte. Det er identifisert store humanitære behov i leirene. Til nå har debatten her hjemme handlet om hva som kan gjøres for barn, som alltid er uskyldige, og deres mødre. Røde Kors har hele tiden bedt om at norske myndigheter legger til rette for at både barn og mødre med norsk tilknytning, får komme hjem. Men det haster også med å avgjøre skjebnen til de internerte mennene.

Ofrenes rettigheter

For mens krigen fortsatt raser i deler av Syria, er krigens etterspill allerede i gang andre steder i landet. Verken syriske eller irakiske myndigheter har ressurser til å straffeforfølge alle fremmedkrigere. Den lokale administrasjonen nordøst i Syria mangler hjemler og et statlig apparat til å gjøre det, vi bør derfor følge deres oppfordring til vestlige stater om å repatriere våre egne borgere, og be andre land gjøre det samme. Det vil være i tråd med norsk straffelov som pålegger Norge å sikre at norske borgere som har begått krigsforbrytelser i andre land blir etterforsket og eventuelt straffeforfulgt. Dette handler ikke minst om ofrene for krigens grusomheter: De som er ansvarlige, må ikke få slippe unna.

Samme hjelp til alle

Helt siden første verdenskrig har Røde Kors vært aktiv i repatrieringen av krigsfanger til sine opprinnelsesland, helt fram til vår tid. Ingen organisasjon har over tid vært så tett på menneskelige lidelser i krig og konflikt som Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Røde Kors’ mandat har alltid vært å ta hånd om mennesker som trenger hjelp, uavhengig av hva de måtte ha gjort eller deltatt i, eller hvilken side i en konflikt de kan ha tilhørt.

Et spørsmål om hvordan

Erfaringen har lært oss at det viktigste spørsmålet ikke er om fiendtligheter skal avsluttes, men hvordan de avsluttes. Det handler ikke bare om retur av mennesker og gjenoppbygging av raserte områder for millioner av mennesker skal skje, men hvordan. Det handler også om hvordan individer, familier, lokalsamfunn og storsamfunn håndterer spørsmål om dem som er savnet. Og så handler det om hvordan de som er igjen, blir pågrepet og holdt i varetekt, og hvordan rettsprosessen blir før de eventuelt får sin straff. Det er i rettsoppgjørets time at vi kan velge om vi vil bidra til fredsbygging eller om vi vil dytte i gang en ny runde med konflikt.

Det er i rettsoppgjørets time at vi kan velge om vi vil bidra til fredsbygging eller om vi vil dytte i gang en ny runde med konflikt.

Hat avler hat

Krigen i Syria har vart i snart ni år, med enorme humanitære lidelser. Halve Syrias befolkning er på flukt. Historiene som er kommet ut om særlig IS, er historier om mennesker som har begått handlinger som framstår så grufulle at de kan være vanskelige å forstå rekkevidden av.

Men det betyr ikke at vi som samfunn er tjent med å bruke samme hatefulle retorikk eller behandle de ansvarlige med metoder som ikke kan forsvares i lovverket. Også fremmedkrigere har rett til en skikkelig og human behandling, og en rettferdig rettsprosess. Barn som er blitt rekruttert, noe som uansett er ulovlig, må behandles som ofre for brudd på internasjonale menneskerettigheter.

Dette er naturligvis en sak med mange dilemmaer. Men vi må aldri miste av syne at det handler om mennesker – også de som har vært del av en konflikt. Møter vi dem med hat, så lar vi nettopp hatet vinne. De som har begått straffbare handlinger, skal straffeforfølges. Uskyldige skal tas hånd om. Det er helt grunnleggende.

Nasjonal sikkerhet

Politikere både i Norge og andre land har uttrykt sterk bekymring for den nasjonale sikkerheten dersom fremmedkrigere hentes hjem. Det er en høyst legitim bekymring. Vår erfaring med repatriering gjennom halvannet århundre viser likevel at det er det eneste riktige. Vi har en velfungerende rettsstat og lover som er egnet til å straffeforfølge lovbrudd. En grundig rettsprosess er avgjørende både for enkeltindividene og oss som samfunn.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler