En gang i en bygning som er totalt ødelagt etter kamphandlinger. Vis bildetekst
Etter konflikten i Nagorno-Karabakh blusset opp igjen er skoler, sykehus og hundrevis av hjem ødelagt. (Foto:ICRC)

Røde Kors fordømmer angrep i strid med folkeretten i Nagorno-Karabakh

Røde Kors reagerer på store sivile ødeleggelser som følge av bruk av eksplosivevåpen i tettbebygde strøk i Nagorno-Karabakh. Rapporter om bruk av klasevåpen skaper ytterligere bekymring.

Denne saken ble oppdatert 29. oktober.

I slutten av september blusset den snart 30 år gamle konflikten i Nagorno-Karabakh opp igjen. Mange tusen er på flukt fra kampene, og det rapporteres om flere hundre drepte.  

 Vi har sett tunge artilleriangrep mot store områder som har rammet sivilbefolkningen hardt. Denne typen våpen er ikke laget for bruk i tett befolkede områder, sier regionrådgiver Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors i Norge. 

Han understreker at angrep som ikke skiller mellom sivile og militære mål, eller som forårsaker uforholdsmessig store sivile skader, er i strid med grunnleggende regler i krig.

Frivillig fra Røde Kors-bevegelsen drept

Under nye angrep onsdag var en frivillig fra Aserbajdsjan Røde Halvmåne blant de drepte. Familiefaren delte ut humanitær hjelp til sivile i Barda i Aserbajdsjan.

Skjermbilde 2020-10-29 kl. 09.04.53

– Vår dypeste medfølelse går til de etterlatte, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors. 

I enhver væpnet konflikt er internasjonal humanitærrett klar på at angrep på noe eller noen som bærer det røde korset eller den røde halvmåne, er et brudd på regler i krig. 

– Det internasjonale samfunnet må stille klare krav til at partene i konflikten beskytter sivile og respekterer Røde Kors-emblemet får å kunne gi livreddende hjelp til rammede, sier Tønnessen-Krokan.  

Saken fortsetter etter bilde og faktaboks.

Akifa Bayramova_EkOJ430X0AEDJYQ
Dette var huset til Akifa Bayramova. Hun er en av tusener av sivile som er fanget i den eskalerte konflikten i Nagorno-Karabakh. – Jeg lå og sov da taket falt ned på meg. Barnebarnet mitt lå under ruinene i rommet ved siden av. Jeg kunne ikke se noe annet enn støv. Det var helt forferdelig. (Foto: ICRC)

Fakta: Nagorno-Karabakh

  • Region i Aserbajdsjan like ved grensen til Armenia. Ca 145.000 innbyggere. Området er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men kontrolleres av armenske separatister.
  • I 1991 brøt det ut krig mellom partene. Ingen endelig fredsavtale, men våpenhvile ble inngått i 1994.
  • Rundt 30.000 mennesker ble drept, og 4.500 er fremdeles savnet. Over én million drevet på flukt.
  • Flere ganger har våpenhvilen blitt brutt.
  • 27. september brøt det ut nye kamper, de alvorligste siden 1990-tallet.
  • 10. oktober ble partene enige om en humanitær våpenhvile. Den ble brutt allerede samme natt.

Enorme sivile skader

– Bruken av høyeksplosive våpen i tett befolkede områder må ta slutt. Sivilbefolkning og infrastruktur som sykehus og skoler er beskyttet under humanitærretten, og skal ikke angripes. Det vi ser på bakken nå er helt uakseptabelt, sier Tønnessen-Krokan.  

– De store sivile skadene vi har sett under denne konflikten viser hvor viktig det er at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, nå kommer sammen og enes om at slike våpen ikke skal brukes i tettbebygde strøk.

Morten Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver i Røde Kors

De siste dagene er det i tillegg meldt om bruk av klasevåpen, som er forbudt under klasevåpenkonvensjonen fra 2008. Verken Armenia eller Aserbajdsjan har imidlertid signert avtalen.

Ifølge rapporter er flere hundre personer er drept siden den 30 år lange konflikten blusset opp igjen i slutten av september. Mange tusen er nå på flukt fra kampene. Kvinner, barn og eldre søker tilflukt i offentlige bygninger, hoteller eller hos venner og familie eller vertsfamilier. Skoler, sykehus og flere hundre hjem er ødelagt av tungt artilleri. Dette får enorme, langsiktige konsekvenser for sivilbefolkningen.  

Etibar Pirmammadov_EkRSFYIX0AEstlh
Etibar Pirmammadov peker på huset sitt som ble ødelagt i et angrep. – Jeg hadde dratt for å jobbe. Da jeg kom hjem landet det en granat i hagen og ødela huset mitt. Heldigvis var det ingen hjemme. (Foto: ICRC)

Våpenhvilen brytes 

– For en uke siden ble partene enige om en humanitær våpenhvile. Dessverre så vi at den ble brutt allerede første natten, og at kampene fortsetter. Derfor er det viktig at det nå kommer en reell våpenhvile i denne konflikten. Våre kollegaer på begge sider av konfliktlinjen står klar til å hjelpe sivilbefolkningen, sier Tønnessen-Krokan.  

Både Armensk Røde Kors og Aserbajdsjansk Røde Halvmåne gir førstehjelp, psykososial støtte, og distribuerer mat, hygieneartikler og annen førstehjelp til mennesker på flukt.

 

Samtidig forbereder den Internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC) seg til å bistå i utveksling av krigsfanger og drepte soldater på begge sider, slik at de kan gjenforenes med sine familier. ICRC har også levert medisinsk utstyr til sykehus og likposer til rettsmedisinske institutter. Organisasjonen er ikke involvert i de politiske forhandlingene. 

Vil utveksle fanger og drepte 

– Røde Kors-komitéen har en lang historie som nøytralt mellomledd i konflikter rundt i verden. Det er derfor vårt håp at de raskt kan komme til en ordning når det gjelder fangeutveksling og overlevering av døde. Det er viktig at de som er drept blir sendt tilbake slik at pårørende kan få sørge med verdighet, sier Tønnessen-Krokan.  

Under intensjonal humanitær rett er partene forpliktet til å evakuere døde uten hensyn til hvilken side de har kjempet på. ICRC kan gi teknisk bistand til partene for å identifisere og bistå i retur av de døde.  

– Røde Kors-komiteen er nå i dialog med partene, og er klare til å finne løsninger slik at de kan bidra med å returnere fanger og omkomne. Vi håper at vi kan få på plass avtaler som kan støtte familiene i en svært vanskelig tid etter de intense kampene.

Mer enn 4.500 personer er savnet etter kamphandlinger i Nagorno-Karabakh siden 1992. I snart 30 år har ICRC gjentatte ganger bistått partene i slike utvekslinger, som da konflikten eskalerte i april 2016. Takket være koordinert innsats, har det latt seg gjøre å sikre overlevering av de som da ble drept til familiene, og på den måten forhindre at enda flere har blitt savnet.  

Fakta: Røde Kors-bevegelsen i konflikten

  • Armenia Røde Kors deler ut mat, hygieneartikler, gir førstehjelp, psykososial støtte og driver blodgivning. De driver også opplæring av frivillige og befolkningen. Psykologer er på plass for å bistå soldater og sivile skadde på sykehus.
  • Aserbajdsjansk Røde Halvmåne har mobilisert lokalforeninger og nødhjelpsteam bestående av frivillige for å gi førstehjelp og psykososial støtte til rammede, og bistår med transport av skadde til sykehus, organiserer blodgivning og gir annen hjelpe til nødstedte.
  • Den Internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC) har vært til stede i regionen siden 1992 både i Baku (hovedstaden i Aserbajdsjan), (Yerevan hovedstaden i Armenia) og inne i Nagorno-Karabakh. ICRC har ved flere anledninger bistått i utveksling av fanger og drepte. De står nå klar til å fortsette det arbeidet, og kan gi teknisk bistand til identifisering. ICRC har levert medisiner og likposer til sykehus, og er i gang med å kartlegge de humanitære behovene.
  • Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC), har utløst 5 millioner kroner fra krisefondet, for å komme i gang med nødhjelpsarbeidet.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler