En helsearbeider med munnbind og ansiktsvisir Vis bildetekst
Røde Kors gjennomgått alle innrapporterte angrep på helsearbeidere de første seks månedene siden covid-19 ble erklært en global helsekrise. Dette er en helsearbeider ved et av Bangladesh Røde Halvmånes behandlingssentre for koronaviruset i Cox Bazar, og er ikke relatert til saken. (Foto: Ibrahim Mollik / IFRC)

600 voldsepisoder mot koronahelsearbeidere og -pasienter

I løpet av de første seks månedene av covid-19 pandemien har Røde Kors har registrert mer enn 600 voldsepisoder mot helsearbeidere, medisinsk infrastruktur og pasienter relatert til sykdommen.

I forbindelse med Verdens humanitære dag har Røde Kors gjennomgått alle innrapporterte angrep på helsearbeidere de første seks månedene siden covid-19 ble erklært en global helsekrise. Hvert femte av de 611 tilfellene* involverte fysiske angrep. Verbale angrep og trusler utgjorde 15 prosent, mens diskriminering og stigmatisering utgjorde en like stor andel.

Toppen av isfjellet

– Dette er bare de tilfellene som er rapportert til ICRC. Dessverre er det all grunn til å tro at dette bare er toppen av isfjellet. Stigmatisering og fordommer gjør at mange helsearbeidere vegrer seg for å rapportere om slike hendelser, sier Kaja Sannerud Andersen, som er rådgiver i Røde Kors i Norge.

Mange helsearbeidere og opplever allerede høyt stress på grunn av intenst arbeidspress, lange arbeidsdager, overbelastede fasiliteter og manglende behandlings- og beskyttelsesutstyr.

– Når de i tillegg opplever trusler, blir forfulgt eller direkte utsatt for vold, går det ut over den fysiske og mentale helsen til helsearbeiderne og deres familier.

Kaja Sannerud Andersen, rådgiver i Norges Røde Kors

Frykt og uvitenhet

Hvert tredje personangrep var rettet mot helsepersonell, mens 22,5 prosent var rettet mot syke og sårede (inkludert mistenkte tilfeller). 5 prosent var rettet mot flyktninger og internt fordrevne.

pw-SEN0295_RED
I Senegal jobber Røde Kors-sykepleiere blant annet på behandlingssenteret for koronaviruset ved Diamniadio-sykehuset. Kvinnen på bildet er ikke relatert til saken. (Foto: IFRC)

– Frykt for å få sykdommen og manglende kunnskap om covid-19 er ofte underliggende årsaker for voldshandlinger mot helsepersonell og pasienter. For å beskytte frivillige, ansatte, helsefasiliteter og pasienter mot vold, er det avgjørende at vi kan sende ut god informasjon om hvordan sykdommen sprer seg og hvordan man beskytte seg mot viruset. Helsearbeidere, pasienter eller spesielle grupper må ikke bli stigmatisert eller få skyld for at viruset sprer seg, sier Sannerud Andersen.

I de tilfellene hvor lokalbefolkningen var involvert, skyldtes det ofte frykt og uvitenhet rundt spredning av koronaviruset. Når pasienter eller pårørende sto bak angrepene, var det ofte frustrasjon og sorg knyttet til dødsfall som var de viktigste motivene. Koronarestriksjoner rundt begravelser førte også til at mange utførte aggressive handlinger mot helsearbeidere og -fasiliteter.

– Slike angrep er ikke uunngåelig. Det viktigste er å sørge for at folk har og kunnskap om sykdommen, og en riktig forståelse for hvordan den sprer seg er avgjørende. Hvis vi kan stanse uvitenhet, frustrasjon og frykt, kan vi sikre at helsearbeiderne får trygge arbeidsforhold.

Kaja Sannerud Andersen, rådgiver i Norges Røde Kors

Noen eksempler fra de siste månedene

  • I Pakistan ble leger på et sykehus angrepet verbalt og fysisk etter at en pasient døde av covid-19. Slektninger tok seg inn i høyrisikoområder, og ropte at koronaviruset var en svindel.
  • I Colombia hindret en menneskemengde ambulansepersonell å komme inn i en by for å teste pasienter for covid-19. Samtidig ble pasientjournaler undersøkt og navnelister til pasienter og ansatte ble gjennomgått.
  • I Filippinene ble en helsearbeider og sønnene hans tvunget til å forlate hjemmet sitt etter å ha blitt plaget, diskriminert og fått strømmen kuttet av naboene.
  • I Afghanistan ble det viktigste isolasjonssenteret for covid-19-pasienter midlertidig stengt etter at det brøt ut håndgemeng mellom slektninger av en avdød pasient og helsepersonell.
  • I Bangladesh kastet en folkemengde murstein mot huset til en lege i et forsøk på å tvinge familien bort etter at han testet positivt for covid-19.
  • I Den sentralafrikanske republikk (SAR) angrep slektningene til en avdød pasient et helseteam i frustrasjon over at de ikke fikk gjennomført en begravelse på grunn av koronarestriksjoner.

* De 611 tilfellene av vold, trusler og stigmatisering ble registrert mellom 1. februar og 31. juli 2020. Tallene baserer seg på førstehånds rapportering til ICRC, data fra andre organisasjoner som følger situasjonen tett og medieovervåkning i 40 land i Afrika, Amerika og Asia.

Støtt Røde Kors' internasjonale arbeid her!

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler