Hvorfor kommer ikke pappa?
Sofia (8) er den yngste beboeren på Røde Kors gatebarnsenter i St. Petersburg. Hver dag venter hun på at faren skal komme og ta henne med hjem. Men han kommer aldri.
– Herr Doktor!
Sofia (8) løper bortover gangen, hopper opp og gir senterbestyreren en klem. Hun har vært her noen måneder nå, er husvarm og har funnet seg godt til rette. Og hun har for lengst forstått at senterbestyrerens kallenavn er Herr Doktor. Vasili Sereda, som han egentlig heter, er både lege, far, onkel, bestefar, lærer og lekekamerat på én gang. Han er myndig og streng, men også hjertevarm og omsorgsfull.
Forlot henne uten et ord
Men selv om Herr Doktor er alt dette, er han ikke helt det samme som pappa. For Sofia har egentlig en snill pappa. Det er lenge siden Sofia flyttet fra moren, som har så store alkoholproblemer at hun ikke klarer å ta vare på datteren. Faren fikk foreldreretten og Sofia hadde det i grunnen fint sammen med faren og hans nye kone.
Helt til de oppdaget at Sofia hadde hepatitt, en sykdom hennes alkoholiserte mor har smittet henne med. Da faren og hans nye kone fikk barn, følte Sofias stemor at det ble utrygt for småsøsknene med hepatitt i huset. Selv det å byttelåne tannbørste kan føre smitten videre.
En dag kjørte de Sofia til Røde Kors gatebarnsenter. De sa ingenting, tok ikke farvel, bare dro sin vei. Uten henne. I begynnelsen hendte det at faren kom på besøk i helgene, så tok det slutt. Likevel venter Sofia, håper at han skal komme. Men han kommer ikke.
Omgitt av omsorg
Herr Doktor har viet hele sitt profesjonelle virke til å hjelpe barn og unge til et bedre liv. Nå setter han Sofia varsomt ned, slik en pappa eller bestefar ville gjort. Sofia holder frem en liten iPod hun har fått på senteret. På den har hun samlet all favorittmusikken sin. Nå trekker hun Herr Doktor i armen så han må bøye seg ned til henne. Med et lurt glimt i øyet hvisker hun hemmelighetsfullt inn i øret hans. Han nikker og smiler idet han retter seg opp.
– Sofia vil gjerne synge en sang for oss, sier han. Hun har nettopp lært seg en ny sang og har allerede sunget den for de fleste på senteret. Sofia kniser. Sangen er visst litt vågal. Hun tvinner hendene i kjolen sin og fniser litt mer. Så setter hun i gang:
– Herregud for en mann, synger hun. Jeg ønsker å få en sønn med deg, også en datter. Det er alt jeg vil si.
Gjentatte ganger sprekker stemmen hennes i latter. Hun elsker dette, å synge og danse, underholde andre. Kanskje ablegøyene holder savnet litt på avstand? For fremdeles venter hun på pappa. Enn så lenge har hun ventet forgjeves.
Fakta om Røde Kors gatebarnsenter
- St. Petersburg Røde Kors gatebarnsenter har plass til 25 jenter opp til 18 år. Senteret har 19 ansatte og er døgnbemannet.
- Jentene bor på senteret hele året utenom sommermånedene. Senteret tilbyr leirskole for de jentene som av ulike grunner ikke kan tilbringe sommeren med nære eller fjerne slektninger.
- Sosialpedagogene på senteret jobber for å reetablere brutte familiebånd. Senteret har ofte utfordringer med foreldre som forlater barna der og slutter å ta kontakt, eller foreldre som er for ruset til at barna kan dra hjem på besøk.
- Hvis foreldrene ikke vil eller kan ta ansvar for barna, starter prosessen med å overføre barna til barnevernet. I mange tilfeller blir foreldrene fratatt foreldreretten.
- Mer enn 300 jenter har fått hjelp ved gatebarnsenteret. Mange har klart seg fint, andre har det ikke gått så bra med.
- Felles for jentene som kommer til senteret, er at de er sinte, mistroiske og skylder på verden rundt seg for at de har det vondt. På sett og vis har de rett, mange har sviktet dem. Samtidig er det gatebarnsenterets oppgave å vise dem at de kan få et bedre liv og at det finnes voksne de kan stole på.
