Blond mor holder blond datter som gir mor en kyss på skinnet. Vis bildetekst
Illustrajsonsbilde mor datter

De aller fleste mellom 18-65 kan gi blod

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere.

Dersom en bruker medisiner bør en forhøre seg med blodbanken før en melder seg. Da slipper en å møte opp til en registrering som ikke kan gjennomføres.

Gjelder medisinbruken/helseproblemene en alvorlig kronisk sykdom, hjerteproblemer, kreft, har en hatt hepatitt eller vært i risikosituasjon for HIV-smitte skal en ikke gi blod. Fullstendige regler for blodgivertjenesten finnes på "Veileder for Transfusjonstjenesten", utgitt av Heldedirektoratet.

I motsetning til mange andre livsviktige legemidler kan blod hverken kjøpes eller fremstilles kunstig. Mange kan i dag ikke overleve uten blodoverføring - disse er avhengig av hjelp fra medmennesker. Det å gi blod tar en halv time - og foregår under nøye overvåking.

De fleste mennesker vil ikke trenge mye blod i løpet av sitt liv. Men noen trenger mye, kanskje opptil 200 poser i løpet av en skade/operasjon. Derfor er det viktig å ha nok givere - og at blodbankene har nok blod på lageret sitt.

Nye blodgivere kan aksepteres inntil 65 år etter vurdering av legen ved blodbanken. Ved noen blodbanker kan man også fortsette etter 65 år, under forutsetning at legen ved blodbanken gjør en årlig vurdering.

Er du usikker kan du sjekke her om du kan eller ikke kan gi blod

Sitat: Veie 50 kilo

Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer Blodbanken hver giver nøye. Når du skal gi blod fyller du ut et skjema for blodgivere om din helse og blir intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege.

Vi må være sikre på at blodet ikke overfører infeksjonssykdommer. Ved hver giving blir du derfor spurt om du har vært i situasjoner med økt risiko for smitte, blant annet med HIV eller hepatitt.

I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod. Derfor er det også restriksjoner på føde- og oppvekststed.

I noen tilfeller kan det hende at en blodgiver må ha kortere eller lengre pauser med å gi blod. Dette kan du lese mer om i "Veileder for transfusjonstjenesten i Norge" (Se Retningslinjer / Dokumenter) 

Kontroll ved en blodgivning er ingen fullstendig helsesjekk, så dersom du pleier å gå til lege for kontroll av helsen din, bør du fortsette med det.

Blodbankene følger disse lover og forskrifter:

 

  •     Tilsynsloven
  •     Spesialisthelsetjenesteloven
  •     Legemiddelloven
  •     Smittevernloven
  •     Helsepersonelloven
  •     Helseregisterloven
  •     Pasientrettighetsloven
  •     Biobankloven
  •     Personopplysningsloven
  •     Blodforskriften
Det er strenge regler for hvem som kan gi blod. Reglene utgis av Helsedirektoratet. Sjekk her om du kan eller ikke kan gi blod.