Mange spørsmålstegn laget av plastikk ligger i en haug

Spørsmål og svar

Her er svar på generelle spørsmål knyttet til blodgivning. Hvis du lurer på noe i forbindelse med medisinbruk, anbefaler vi deg å kontakte blodbanken direkte. Innspill kan gis nederst på siden.

Hva er en blodtype?

Blodtyper er arvelige egenskaper som er knyttet til de røde blodcellenes overflate (cellemembran). De to blodtypesystemene som har størst betydning for blodoverføring kalles ABO og Rh. I ABO-systemet finnes blodtypene A, B, O og AB. I Rh-systemet kan vi på en forenklet måte dele mennesker 
i typene RhD+ (positiv) og RhD- (negativ), der D er navnet på et antigen som kan forårsake alvorlige reaksjoner hos mottakeren av blodet.

Hvor ofte kan jeg gi blod?

Du kan gi blod opptil fire ganger i året. Fordi de andre bestanddelene av blodet gis tilbake til giveren, kan blodplater eller plasma gis igjen etter to til tre uker. Etter vanlig blodgivning anbefales et opphold på fire uker før du gir blodplater eller plasma.

Hvor lenge bruker kroppen på å gjenopprette jernnivået etter blodgivning?

Det er individuelle forskjeller, men kroppen bruker vanligvis mellom 6 og 12 uker på å erstatte de tapte røde blodcellene. I disse cellene finnes proteinet hemoglobin som binder og transporterer oksygen rundt i kroppen. På blodbanken måles hemoglobinnivået før hver blodgivning for å sjekke at jernnivået i blodet er høyt nok.

Hvorfor må jeg ha fylt 18 år for å kunne bli blodgiver?

Unge mennesker trenger mye jernrikt blod til å understøtte deres fysiske vekst og utvikling. De har vanligvis lavere jernnivå og kan bruke lenger tid på å gjenopprette jern som mistes gjennom blodgivning. Å ivareta blodgivernes sikkerhet er høyt prioritert ved blodbankene. Samtidig er det en øvre aldersgrense på 65 år for førstegangsgivere (60 år ved noen blodbanker) ettersom førstegangsgivere er mere utsatt for negative bivirkninger enn allerede etablerte blodgivere.

Hvorfor må jeg veie minimum 50 kg for å kunne bli blodgiver?

Mengden blod som du har i kroppen er direkte knyttet opp mot kroppsvekten din. Personer som veier mindre enn 50 kg er mere utsatt for negative bivirkninger av blodgivningen. Kroppen har dårligere utgangspunkt for å tåle tapping av det blodvolumet som er vanlig å tappe ved blodgivning.

Må man faste før blodgivning?

Nei, det er viktig at du spiser og drikker godt før blodgivning. Les mer om hva du kan gjøre før, under og etter blodgivning.

Hva betyr det å være i risikogruppe?

Dersom man på grunn av livsstil, miljø eller arvelige egenskaper har større risiko for å bli smittet med eller utvikle sykdommer, er man i risikogruppe.

Hvorfor trenger vi blodgivere?

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis. Dessuten er blod ferskvare og blodbankene trenger nye forsyninger hele tiden. Blod trengs til behandling av ulike kreftsykdommer, brannskader, ulykker, m.m.

Hvorfor må jeg beherske norsk for å kunne gi blod?

Blodforskriften fastslår at enhver blodgivning skal være ubetalt og frivillig samt at samtykket blodgiver avgir, er informert. I dette ligger det at blodgiver forstår hva han eller hun faktisk samtykker til. Det er ikke et krav til blodbankpersonell å kunne oversette fagstoff til andre språk enn norsk. Derfor er det veldig viktig at både den som intervjuer og den potensielle blodgiveren forstår informasjonen som gis.

Hvorfor må man ha norsk personnummer?

Blodbanken må kunne kontrollere og verifisere identiteten til alle som gir blod. Personnummer kontrolleres opp mot legitimasjon med bilde. Dette er et viktig sikkerhetsmessig hensyn til mottakerne av blodet.

Kan jeg gi blod når jeg bruker medisiner?

Bruk av medisiner/smertestillende kan utelukke deg fra blodgivning. Årsaken til bruken av medisinene er viktig og det er alltid individuelle vurderinger som må gjøres. Vi anbefaler derfor å kontakte den blodbanken som er aktuell for deg og spørre. Det er ikke farlig å ringe blodbanken; de er som regel veldig glade for at du tar kontakt.

Må jeg ha timeavtale for å komme til blodbanken?

Ja. Blodbankene må planlegge og vite hvor mye blod de får inn på en gitt dag. Det er viktig for blodbeholdningen at blodgivere melder ifra dersom de ikke kan komme til avtalt tid - da kan andre blodgivere bli innkalt. Kontaktinfo til blodbankene finnes her.

Får man betalt for å gi blod?

Nei. I Norge er blodgivning frivillig og ubetalt. Blodgivere bidrar til å redde liv hver dag. 

Kan jeg gi blod dersom jeg tar antibiotika?

Du kan som hovedregel gi blod 14 dager etter avsluttet antibiotikabehandling.

Kan jeg gi blod hvis jeg er allergisk?

Er du allergisk kan du gi blod når du er symptomfri og bruker lave doser medisin. Det er kun alvorlige allergiske reaksjoner som utelukker for blodgivning.

Kan jeg trene hvis jeg gir blod?

Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod. Unngå også å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod. Etter blodgivingen bør det gå minst tolv timer før du går tilbake til farlig arbeid eller hobby.

Hvorfor kan jeg ikke gi blod ved alle blodbanker i Norge?

Det finnes 30 blodbanker i Norge. Disse eies av helseforetakene. Du kan per i dag ikke gi blod ved en blodbank som du ikke er registrert på ettersom det ikke finnes et nasjonalt blodgiverregister og dermed heller ingen deling av blodgiverinformasjon mellom helseforetakene/blodbankene.

Hvorfor er inntak av jern viktig for blodgivere?

Blodbanken sjekker hemoglobinnivået ditt før hver blodgivning. Dersom du har lavt hemoglobinnivå, kan du ikke gi blod. Ved hver fullblodsdonasjon mister man 200-250 mg jern. Kroppen vil normalt gjenopprette jernnivået etter hvert gjennom maten du spiser. Derfor er det ekstra viktig for blodgivere å spise sunt og innta matvarer som er rike på jern i tillegg til å ta jerntilskudd.

Medisinske beskrivelser

Hva er hemoglobin?

Hemoglobin er et protein som finnes i de røde blodcellene. Hemoglobin har to viktige funksjoner:
   1. Hemoglobin tar opp oksygen i lungene og transporterer det ut til vevscellene. Der tar det opp karbondioksid som transporteres til lungene og pustes ut.
   2. Hemoglobin sørger for opprettholdelsen av riktig surhetsgrad i blodet (pH). Dette er viktig fordi surhetsgraden påvirker mange av de kjemiske reaksjoner som skjer i kroppen. Blodets pH er på ca. 7,4. Kommer pH under 7,0 eller over 7,8 blir tilstanden livstruende. Hemoglobin måles i antall gram per 100 ml blod.

Hva er ferritin?

Spesielt i leveren finnes proteinet ferritin. Hovedoppgaven til dette proteinet er å lagre overflødige jernatomer som ikke umiddelbart utnyttes i cellenes stoffskifte.

Ferritinnivået er et mål på hvor mye jern som er lagret i kroppen. Hvis jern tas opp fra kosten selv når kroppen ikke trenger mer jern, kan du ha fått sykdommen hemokromatose. Da kan ferritinkonsentrasjonen i plasma være mangedoblet. Normalverdien for ferritin varierer noe fra laboratorium til laboratorium. 

Hva betyr det å være bløder?

Personer som har en arvelig blødersykdom som heter hemofili har en nedsatt mengde blodfaktorer som inngår i koagulasjonssystemet som normalt skal stanse en blødning. Det er i praksis guttene som arver sykdommen, mens jenter er bærere av genet som forårsaker sykdommen.

Hva er koagulasjonsfaktor?

Koagulasjonsfaktor er en fellesbetegnelse for stoffer i blodplasma som gjør at blodet kan levre seg.

Hva er ødem?

Sykelig økning av de normalt små væskemengdene som finnes i kroppens hulrom (Store norske leksikon på nett).

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler