Spørsmål og svar

Her får du svar på de mest generelle spørsmålene knyttet til blodgivning.

Hva er en blodtype?

Blodtyper er arvelige egenskaper som er knyttet til de røde blodcellenes overflate (cellemembran). De to blodtypesystemene som har størst betydning for blodoverføring kalles ABO og Rh (Rhesus). I ABO-systemet finnes blodtypene A, B, O og AB. I Rhesus-systemet kan vi på en forenklet måte dele mennesker
i typene Rh+ (positiv) og Rh- (negativ). 

Hvor ofte kan jeg gi blod?

Du kan gi blod opptil fire ganger i året. Fordi de andre bestanddelene av blodet gis tilbake til giveren, kan blodplater eller plasma gis igjen etter to til tre uker. Etter vanlig blodgivning anbefales et opphold på fire uker før du gir blodplater eller plasma.

Hvorfor trenger vi blodgivere?

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis. Dessuten er blod ferskvare. Blod trengs til behandling av ulike kreftsykdommer, brannskader, ulykker, m.m.

Hvorfor må jeg beherske norsk for å kunne gi blod?

Blodforskriften fastslår at enhver blodgivning skal være ubetalt og frivillig samt at samtykket blodgiver avgir, er informert. I dette ligger det at blodgiver forstår hva han eller hun faktisk samtykker til. Det er ikke et krav til blodbankpersonell å kunne oversette fagstoff til andre språk enn norsk. Derfor er det veldig viktig at både den som intervjuer og den potensielle blodgiveren forstår informasjonen som gis.

Kan jeg gi blod når jeg bruker medisiner?

Årsaken til bruken av medisinene er viktig og det er alltid individuelle vurderinger som må gjøres. Vi anbefaler derfor å kontakte den blodbanken som er aktuell for deg og spørre. Det er ikke farlig å ringe blodbanken; de er som regel veldig glade for at du tar kontakt.

Må jeg ha timeavtale for å komme til blodbanken?

Ja. De aller fleste blodbankene ønsker å kunne planlegge og vite hvor mye blod de får inn på en gitt dag. Det er viktig å melde ifra dersom du ikke kan komme til avtalt tid - da kan andre blodgivere kan få timen og sykehuset får det blodet som trengs.

Får man betalt for å gi blod?

I Norge er blodgivning ubetalt og frivillig. Det at noen gir blod er en selvoppofrende handling som redder liv hver dag.

Hvorfor kan jeg ikke gi blod ved alle blodbanker i Norge?

Det finnes 30 blodbanker i Norge. Disse eies av helseforetakene. Du kan per i dag ikke gi blod ved en blodbank som du ikke er registrert på ettersom det ikke finnes et nasjonalt blodgiverregister og dermed heller ingen deling av blodgiverinformasjon mellom helseforetakene/blodbankene.

Hva er hemoglobin?

Hemoglobin er et protein som finnes i de røde blodcellene. Hemoglobin har to viktige funksjoner:
   1. Hemoglobin tar opp oksygen i lungene og transporterer det ut til vevscellene. Der tar det opp karbondioksid som transporteres til lungene og pustes ut.
   2. Hemoglobin sørger for opprettholdelsen av riktig surhetsgrad i blodet (pH). Dette er viktig fordi surhetsgraden påvirker mange av de kjemiske reaksjoner som skjer i kroppen. Blodets pH er på ca. 7,4. Kommer pH under 7,0 eller over 7,8 blir tilstanden livstruende. Hemoglobin måles i antall gram per 100 ml blod.

Hva er ferritin?

Spesielt i leveren finnes proteinet ferritin. Hovedoppgaven til dette proteinet er å lagre overflødige jernatomer som ikke umiddelbart utnyttes i cellenes stoffskifte.

Ferritinnivået er et mål på hvor mye jern som er lagret i kroppen. Hvis jern tas opp fra kosten selv når kroppen ikke trenger mer jern, kan du ha fått sykdommen hemokromatose. Da kan ferritinkonsentrasjonen i plasma være mangedoblet. Normalverdien for voksne kvinner er 10–200 μg/l og for voksne menn 25–300 μg/l.

Hva betyr det å være bløder?

Personer som har en arvelig blødersykdom som heter hemofili har en nedsatt mengde blodfaktorer som inngår i koagulasjonssystemet som normalt skal stanse en blødning. Det er i praksis guttene som arver sykdommen, mens jenter er bærere av genet som forårsaker sykdommen.

Hva er koagulasjonsfaktor?

Koagulasjonsfaktor er en fellesbetegnelse for stoffer i blodplasma som gjør at blodet kan levre seg.

Hva er ødem?

Ødem betyr hovne ben. Når beina er hovne, er det væske/vann fra vener (blodårer) eller lymfeårer som har trengt gjennom åreveggene og samlet seg i vevet under huden.