Feltsykehuset har en fødeavdeling med jordmor og gynekolog, der mødre og barn blir godt ivaretatt. Vis bildetekst
Feltsykehuset har en fødeavdeling med jordmor og gynekolog, der mødre og barn blir godt ivaretatt.

Et døgn i Bangladesh

Merete Mihle, delegat i Bangladesh, forteller om fødsler og fortvilte foreldre ved Røde Kors feltsykehus i Cox’s Bazar.

“Lyden av bjeffende hyener blander seg med sirener fra enda en ambulanse på vei til feltsykehuset. En lang dag er over, og i teltet der vi sover møter jeg jordmor Anne.

– Vi forløste en unge uten hjerne i natt, hvisker hun.

De blir fjernet så tidlig som mulig i svangerskapet hjemme i Norge, men her må mødrene føde dem. Så lever de kanskje noen timer, før de dør. Anne fortsetter:

– Men rett før jeg skulle gå av 12-timers vakta, kom en unge til. En frisk og skrikende liten babygutt. Det var en komplisert fødsel. Moren hadde nok dødd hvis vi ikke hadde hjulpet henne.

Inne bak mitt eget myggnett får jeg tid til å tenke på min ettermiddag.

En ung mor skriker i fortvilelse over tapet av den lille jenta si som nettopp har dødd inne på operasjons- rommet. Jeg blir tilkalt for å hjelpe, og sammen med en frivillig fra det lokale Røde Halvmåne frakter vi den døde jenta og moren ut av feltsykehuset.

Vi kjører innover i leirene dit ingen når med bil, men hvor bare en liten åpen tuk-tuk kan kjøre gjennom massene av flyktninger og skur av presenninger. Vi leter etter faren til det døde barnet slik at foreldrene kan begrave barnet sitt så fort som mulig i varmen.

I to timer leter vi. Jeg tenker at dette er umulig. Hvordan kan noen finne en mann, en ventende far blant alle disse hundretusener av flyktninger. Men så stopper sjåføren ved et lite skur med opptrampet jordgulv, tre høner bundet sammen i et hjørne og to plastposer med barnetøy midt på gulvet.

En ung mann bøyer hodet og tar imot den døde datteren og sin kone. Jeg kan ikke fortelle dem at de kom for sent til sykehuset – de skulle ikke ha ventet så lenge før de søkte hjelp. Jeg kan ikke påføre dem skyldfølelse i tillegg til sorgen.

Men jeg kan håpe. Håpe at neste baby som blir så syk, kommer i tide. Slik at vi kan gjøre det vi er her for, å lindre lidelse og gi håp til mennesker som må hente fram alt av sin innerste styrke for å klare å overleve.»

Merete-Mihle-Foto-NRK-96dpi
Merete Mihle har med seg sterke inntrykk fra feltsykehuset.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler