Bildet viser en syrisk gutt som er ti år og heter Hussein. Han lener seg mot en vegg i Libanons gater. Vis bildetekst
Hussein er fratatt det livet som en tiåring fortjener. Istedenfor å gå på skolen selger han lommetørklær for å hjelpe familien. Ofte blir han plaget og slått av andre barn på gata. Alle foto: Arild Blomkvist

Gutten med papirlommetørklene

Møt Hussein. Han er 10 år, men har ansiktet til en krigsveteran. Sammen med familien har han flyktet fra Syria til et hardt liv i Libanons gater.

– Jeg drømmer om å dra tilbake til Syria med hele familien. Det er trygt og vi er alle glade, sier Hussein.

Tiåringen smiler nesten ikke, bortsett fra når han tegner. Da får smilemusklene mosjon. En fugl i et tre, en sykkel, og det nye huset i Syria blir til i en liten bok.

“Må jeg gråte, setter jeg meg for meg selv slik at ingen ser det."

Hussein
171006_libanon_141
Halvparten av pengene han tjener går til mat til familien. – Den andre halvparten skal jeg bruke på en sykkel. En blå sykkel, sier Hussein.

Han har gode grunner til ikke å smile. Over halve livet har han vært et uskyldig offer for borgerkrigen hjemme i Syria.

Nå bor han i Libanon hvor han i stedet for å bruke tiden på skole som andre tiåringer, går fra dør til dør og selger papirlommetørklær for å bidra til husholdningen. Noe barn i Norge gjør når de skal på skoletur eller fotballcup.

171006_libanon_hussein
Hussein er fratatt det livet som en 10-åring fortjener. Istedenfor å gå på skolen selger han lommetørklær for å hjelpe familien. Ofte blir han plaget og slått av andre barn på gata.

Tøff jobb og lite penger

Faren til Hussein er hjemme annenhver uke med litt matpenger til familien. Det er kamp om jobbene, så han tar det han får. Den eneste ekstra inntekten familien på fem har utover pappa, er Hussein. Han går fra hus til hus, men tjener ikke stort. Mamma Maryam synes situasjonen er krevende.


– Jeg er veldig bekymret når han er på gata og selger.

Han blir ofte slått og plaget av andre barn. De tar pengene hans og ødelegger papiret slik at han ikke får solgt det videre, forteller hun.

171006_libanon_137
Mamma Maryam 
har ofte mareritt om flukten fra Syria. Hun er en av 1,5 millioner flyktninger i Libanon, der Røde Kors har opprettet mobile helseklinikker for å hjelpe de fordrevne.

Gråter når ingen ser det

– De venter ute på gata og jeg må da finne en voksen som kan jage dem vekk. Noen ganger sier jeg det til foreldrene til barna, og de gir meg penger tilbake, men da hevner de seg med å slå og ødelegge papiret. Jeg blir trist og lei meg, men jeg viser det ikke til noen. Må jeg gråte, setter jeg meg for meg selv slik at ingen ser det, sier Hussein.

Familien har flyktet fra bomber og krig og har bodd i Libanon i halvannet år. De bestemte seg for å flykte etter at faren hadde blitt fengslet og torturert.

– Vi var livredde og jeg fryktet at barna mine skulle få mentale skader om vi hadde blitt i Syria. Det var på tide å dra, sier Maryam.

Tårene triller og Hussein åpner en av posene med papir og gir det til henne. Han dreier samtalen tilbake til jobben og fordelingen av overskuddet.

– Halvparten går til mat til familien. Den andre halvparten skal jeg bruke på en sykkel. En blå sykkel.

1,5 millioner syriske flyktninger

  • Libanon er på størrelse med Rogaland og huser om lag 1,5 millioner syriske flyktninger. Det tilsvarer en tredjedel av befolkningen.
  • Flyktningene lever i limbo og er spredd over hele landet, noe som legger et stort press på lokalsamfunn, ressurser og arbeidsmarked.
  • Det er ikke trygt å reise tilbake til Syria og de færreste har midler til å reise til et annet land. De har ikke rett 
til helsehjelp eller andre offentlige tilbud, og er totalt avhengige av hjelp fra Røde Kors og andre humanitære organisasjoner.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler