Bildet viser syke mennesker på et sykehus i Banglades. Vis bildetekst
Foto: Saara Mansikkamäki/Finsk Røde Kors.

Helsehjelp under angrep

Hva skjer med helsetilbudet i land som kollapser, er i krig eller tar imot hundretusener av flyktninger? Svaret gir seg selv.

I land etter land rammet av konflikter, kollapser helsevesenet som en følge av krigshandlingene. Noen steder får folk grunnleggende helsehjelp midt i krigen, mens andre steder dør barn av sykdommer som enkelt kan behandles eller forebygges.

Det finnes ikke tall på hvor mange som dør på grunn av mangel på helsehjelp. Eller tall som viser hvor mange som blir reddet.

Sykehus og helsearbeidere angripes

I Somalia drives mesteparten av helsetjenestene av frivillige. I Syria er over halvparten av sykehusene ute av drift på grunn av krigen. Det samme er situasjonen i Jemen, hvor mange står uten tilgang på helsehjelp. I Bangladesh har hundretusener av mennesker fra nabolandet flyktet inn i et område der de eksisterende helsetjenestene umulig kunne dekke behovet til alle de nye.
 Angrep på helsearbeidere og sykehus fører dessuten til at folk ikke får den hjelpen de trenger og at flere liv går tapt. Røde Kors jobber hver dag, ofte under ekstreme forhold, for å gi helsehjelp til syke og skadde.
 I tillegg arbeider vi for å sikre respekt for helsearbeidere og -tjenester gjennom dialog med myndigheter, væpnede grupper og prosjekter i spesielt utsatte land.

somalia_foto
Somalia: Åtte år gamle Ahmed har cerebral parese og får ikke gått på skolen. Gjennom Somalisk Røde Halvmåne får han regelmessig opptrening. Foto: Olav A. Saltbones.
somalia
En bombe i sentrum av Mogadishu drepte mer enn 358 mennesker i november 2017. Også kontoret til Somalia Røde Halvmåne ble ødelagt. Foto: Olav A. Saltbones.

Somalia

I Somalia er det eneste nasjonale helsetilbudet drevet av Somalisk Røde Halvmåne. Her drives sykehus, mobile helseklinikker og fysikalske rehabiliteringssentre av frivillige organisasjoner.

Ahmed Hussein Ahmed (8) drømmer om å jobbe på rehabiliteringssenteret i Mogadishu. Dit kommer han regelmessig for å trene seg opp. I Somalia er det ingen skoler som er tilrettelagt for barn som Ahmed, som har cerebral parese.

Moren hans drømmer om at gutten skal få et godt liv, begynne på skole og leke med andre barn. Ofte handler tilgang til helsehjelp om mye mer enn å redde liv. Det handler også om å gi mulighet til et verdig liv. I Somalia har Somalisk Røde Halvmåne tre slike rehabiliteringssentre og over 100 helseklinikker.

Jemen
Jemen: Redwan er avhengig av å komme jevnlig til sykehus for å rense blodet. Det er ofte vanskelig i et land der halvparten av sykehusene er stengt på grunn av krig. Foto: Olav A. Saltbones.

Jemen

Halvparten av sykehusene i Jemen er stengt på grunn av krigen. Mange har problemer med å komme seg til sykehus, ansatte får ikke lønn og sykehusene sliter med å få inn forsyninger.

– En gang hadde jeg dialysetime mens kampene pågikk der jeg bor. Jeg måtte komme meg til sykehuset, ellers dør jeg. Da jeg endelig kom fram og lå i sykesengen, kunne jeg ikke tro det var sant, forteller Redwan Hayder Othman.

Han bor i Jemens hovedstad Sanaa og reiser til sykehuset for å rense blodet to ganger i uken. Fra sykesengen forteller han at noen ganger har det vært vanskelig å komme seg til behandling, på grunn av kamper som pågår. Sykehuset har måttet kutte i tilbudet på grunn av stor pågang. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) støtter flere sykehus i Jemen, deriblant Al-Jamhuri-sykehuset i Sanaa.

For to år siden vedtok FNs Sikkerhetsråd en resolusjon for å beskytte helsearbeidere. Hver uke siden da har det blitt registrert nye voldshendelser mot helsepersonell.

Syria
Syria: Det finnes ikke tall på hvor mange som dør på grunn av mangel på helsehjelp, men antallet er stort. I Syria er mange fanget i beleirede områder og får ikke nødvendig legehjelp. Foto: Tareq Mnadili/Syrisk Røde Halvmåne.

Syria

I Syria dør mennesker i beleirede områder fordi helsehjelp ikke kommer inn og skadde ikke kommer seg ut.

Over halvparten av helsetilbudet i Syria er borte som følge av krigen. Da kampene raste som verst i Øst-Ghouta, døde folk som ble skadet rett og slett fordi hjelpen ikke kom inn.

Også mangel på rent vann får direkte konsekvenser. Fijeh-kilden i fjellene over Damaskus gir vann til fem millioner mennesker. Sist vinter ble vannfor- syningen kuttet på grunn av kampene som raste, og Damaskus mistet vannet i mer enn 40 dager. Vannkilden ble raskt satt i stand igjen av vanneksperter fra Syrisk Røde Halvmåne, støttet fra Norge.

bangladesh_baby
Bangladesh: Feltsykehuset i Cox´s Bazar er det eneste i området med kirurgisk kompetanse. Dette barnet ble forløst ved hjelp av keisersnitt, noe som reddet både barnet og moren. Foto: Arild Blomkvist.

Bangladesh

Hundretusener har flyktet over grensen fra Myanmar til Bangladesh, til et område med svært begrenset helsetilbud.

I over ett år har rundt 900 000 mennesker fra Rakhine i Myanmar bodd under ekstremt vanskelige forhold i åssidene i nabolandet Bangladesh. De har flyktet fra forfølgelse og vold, og bor nå i enkle telt eller skur, uten skikkelig tilgang til rent vann, sanitæranlegg eller helsetjenester.

Barnet på bildet ble hentet ut ved keisersnitt på feltsykehuset Røde Kors driver i området. Uten dette sykehuset, og muligheten til å gjøre kirurgiske inngrep, ville trolig både mor og barn dødd.

Jihad_Gazastripen
Gaza: Sju år gamle Jihad ble født med en alvorlig sykdom. Han har fått hjelp gjennom Palestina Røde Halvmåne og er nå på bedringens vei. Foto: Olav A. Saltbones.

Gazastripen

Siden slutten av mars har sykehusene i Gaza blitt oversvømt av mennesker med kompliserte skuddskader, og kapasiteten til helsevesenet er nå sprengt.

– I sommer besøkte jeg våre kolleger i Palestina Røde Halvmåne og fikk se den imponerende innsatsen de gjør for befolkningen på Gazastripen, forteller generalsekretær i Røde Kors Bernt G. Apeland.

For Palestina Røde Halvmåne er det avgjørende at de også klarer å opprettholde et livsviktig tilbud til andre pasienter. De driver både sykehus, ambulansetjenester og flere andre helsetilbud på Gazastripen.

– Sju år gamle Jihad Al Kdrah ble født med en sykdom som fører til lammelser og var avhengig av en maskin for å puste. Nå er han bedre og legene håper han blir frisk i løpet av de neste månedene. Det er fantastisk å se hvordan helsehjelpen redder liv, sier Apeland.

Sor_Sudan
Sør-Sudan: En stor andel av de krigsskadde pasientene i Sør-Sudan er barn. Ved sykehus støttet av Røde Kors får mange av dem behandling. Foto: Mari Aftret Mørtvedt/ICRC.

Sør-Sudan

Konflikten i Sør-Sudan fører til at de få sykehusene som finnes, har enorm pågang av krigsskadde i perioder.

– Vi ser mange pasienter med skuddskader, spesielt i beina, forteller fysioterapeut Serge Verslout. Han jobber for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i Ganyliel i Sør-Sudan. Det er også mange barn blant de krigsskadde pasientene her.

De mest alvorlige skadene behandles ofte ikke på sykehusene. De skadde når sjeldent fram i tide. I 2017 evakuerte ICRC 834 krigsskadde og fraktet pasientene til sykehus. Samme år fikk 1685 pasienter behandling på sykehus støttet av Røde Kors.

Helsehjelp i risikoområder

  • Retten til helsehjelp er stadfestet både i Menneskerettighetene og i Genèvekonvensjonene – krigens regler.

  • 90 prosent av alle helsearbeidere som rammes av angrep eller vold, er lokale.

  • Epidemier som oppstår i områder uten tilgang til helsehjelp, kan spre seg til naboland utenfor konfliktområdene.
  • 
Vold og trusler mot helsepersonell forekommer også i fredstid. I en undersøkelse fra 2015 oppga 47 prosent av norsk ambulansepersonell at de hadde opplevd vold eller trusler på jobb.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler