Bilde av Caroline som vasker broren Trenity, en spedbygd seksåring. Gutten sitter rett på bakken med søsteren bøyd over med vaskeklut og en blå bøtte.

Født med HIV

Møt Caroline og Trenity, to foreldreløse barn i Zimbabwe som begge er født med hiv.

Trenity (6) sitter tålmodig mens storesøster Caroline (11) såper ham inn. Badet bak huset har verken gulv, tak eller vegger, og barna har ikke spist siden i forgårs.

Omsorg i hver dråpe

– Kom! sier Caroline og tar lillebror Trenity i hånda. Vi er i Mashonaland West i Zimbabwe og det er tid for dagens bad. Med bøtte og såpe i den ene hånda og Trenity i den andre går Caroline til ”badet”, som er en åpen plass bak huset. Trenity kler av seg og Caroline begynner å såpe ham inn med et stort, rosa såpestykke. I et ordløst ritual løfter han den ene armen, så den andre, deretter føttene, én for én. Han snur seg så hun får vasket ryggen, nakken og hodet, lukker øynene mens vannet sildrer nedover ansiktet.

Usikret brønn

Tidligere på dagen: Den blå vannbøtta dunker mot leggen og støvet står rundt føttene når Caroline går til brønnen for å hente vann. Hakk i hel følger Trenity med en liten flaske, som snart skal bli mer enn tung nok å bære for den hiv-smittede gutten. Etter 300-400 meter er de framme ved et åpent krater. Fra kanten er det fire meter fritt fall ned til et grumsete vann, som er landsbyens eneste vann- og drikkekilde.

Caroline stiller seg på kanten, slipper ned kanna som hun har festet til et tau, heiser opp kanne etter kanne med vann som hun heller over i bøtta. Over henne steiker sola. Under henne blir den skrå kanten ned mot krateret stadig våtere og sleipere. Glir hun, risikerer hun å falle rett ned i brønnen som er full av skarpe steiner. Men det går bra i dag også.

Hjemturen går tregt. Nå og da må barna stanse for å hvile, ikke bare fordi bøtta er tung, men også fordi det gjør vondt i magen. De har ikke spist på over ett døgn, noe som i seg selv gir magesmerter. For den som må ta aidsmedisiner på tom mage i tillegg, gjør det ekstra vondt. Igjen går de noen meter før de stanser, pauser litt før de trasker videre.

Bestemor på sykehuset

Caroline, Trenity og søsknene Confidence (10) og Ashley (17) mistet moren sin til aids i 2009, samme år som Trenity ble født. Da flyttet de til bestemor Fencia, som nå er over 80 år og nesten døv. I 2013 døde også faren.– Akkurat nå er bestemor syk og ligger på sykehuset. Da er det jeg som har hovedansvaret. Heldigvis får jeg hjelp av Røde Kors, sier storebror Ashley alvorlig.

Ordene kommer sakte, og flere ganger svelger han og ser bort. Han går inn i huset, peker mot blikktaket der lyset siver inn gjennom små sprekker og hull. Når det regner ute, regner det også inne, forteller han. Han peker på senga si, som han deler med Confidence, løfter opp teppet som dekker springfjærene. De har ingen madrass. Oppå teppet ligger et skår fra et ødelagt speil. Ashley løfter det opp, liksom veier det i hånden før han legger det ned, svelger og går ut og setter seg i skyggen av det store tuntreet. Hva ser han når han møter sitt eget blikk i speilet? Avmakt? Eller håp?

Får betalt skolepenger

Det er flere år siden Ashley måtte slutte på skolen, men både Caroline og Confidence får betalt skolepenger av Røde Kors. Foreløpig er Trenity hjemme med bestemor, men Røde Kors vil betale skolepengene også for ham når han begynner neste år. I tillegg får familien frø til kjøkkenhagen, såpe og andre ting de trenger, som aidsmedisiner og jevnlig medisinsk oppfølging for Caroline og Trenity. Familien har fått hjelp siden moren døde.

Alle hjelper til

Barna hjelper hverandre og bestemoren så godt de kan, og det er alltid noe å gjøre. Fordi bestemoren er gammel og svak, er det barna som koster, vasker, lager mat og henter vann i brønnen. Grønnsakene i kjøkkenhagen er Carolines ansvar, og de trenger mye stell. Familien dyrker tomater, bønner, agurk, spinat og søtpoteter, men med tørken er det nesten håpløst. Heldigvis kommer Mavis, en av de frivillige fra Røde Kors, innom dem flere ganger i uka. Selv har hun fire barn og ikke stort å rutte med. Likevel deler hun det de måtte ha til overs med de fire foreldreløse barna og bestemoren.

Gleder seg til jul

– Kom! Caroline vinker oss inn i den runde hytta der de koker mat. Gryta på den åpne grua har hun fylt med vann. Mens hun rører, forklarer hun at de pleier å ha maismel i gryta, bare at de ikke har noe å spise akkurat nå. Katten Rosie kommer smygende i håp om en godbit.

– Jeg gleder meg til jul, sier hun og rører så vannet skvalper over kanten på gryta. – Da skal vi spise kaninen vår. Den heter ingenting, for vi kan jo ikke spise noen med et navn, eller hva sier du, Rosie? sier Caroline med et tappert smil mens hun borer fingrene inn i den myke kattepelsen.

Hjelper så godt jeg kan

Mavis sitter sammen på bakken forran huset der Caroline og Trenity bor.
Mavis er en dame med et stort hjerte. Selv har hun fire barn, men jobber likevel frivillig for Røde Kors flere timer hver dag. Familien til Caroline og Trenity er én av rundt 20 familier hun har ansvar for.

– Nå som bestemoren til barna er på sykehuset, prøver jeg å komme hver dag, eller i hvert fall så ofte jeg kan. Hvis jeg og barna mine har mat til overs, tar jeg det med hit, for det er ikke hver dag disse fire foreldreløse barna har noe å spise. Ofte legger de seg sultne.    

– Det de trenger aller mest, er et bedre sted å bo og mat hver dag. For de med hiv er det særlig viktig å spise næringsrik mat. Hver dag.

Mavis, Røde Kors frivillig.

Det forteller Mavis. Hun er en av mange Røde Kors-frivillige som gjør en viktig forskjell for barn som Caroline, Trenity og søsknene. Hun hjelper dem med å dyrke den lille kjøkkenhagen, lærer dem om rettighetene sine og håper inderlig at de kan få det bedre.
– Det de trenger aller mest, er et bedre sted å bo og mat hver dag. For de med hiv er det særlig viktig å spise næringsrik mat. Hver dag.  
Selv bor Mavis tre kilometer unna. En sykkel ville ha gjort det lettere for henne å komme seg rundt til alle familiene hun har ansvar for, men enn så lenge må hun ta føttene fatt. 

Dette hjelper du med som Røde Kors-fadder

  • Utdanning. Barna som er med får dekket utgifter til skolepenger og skoleuniformer.
  • Ernæring. Røde Kors hjelper barna med å etablere egne kjøkkenhager, gir dem frø og opplæring, slik at de i tillegg til basiskosten, som er maisgrøt, kan få i seg næringsrike grønnsaker.
  • Medisinsk hjelp. Mange barn har arvet aidssykdommen fra foreldrene sine og må på jevnlige kontroller.  Røde Kors-   frivillige sørger for at de kommer seg til lege og sykehus.
  • Personlig oppfølging og trygghet. Frivillige fra Røde Kors som bor i området kommer på besøk til barna flere ganger i uka.
Grafisk femstilling kakediagram prosentfordeling som viser 90 prosent til formålet 4 prosent til adminstrasjon og 6 prosent til å skafef nye midler

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler