Erika (43) fødte sønnen Bonifacio (12) etter at hun ble hiv-smittet. Sønnen er frisk og ingen i familien opplever diskriminering i lokalsamfunnet på grunn av sykdommen. Vis bildetekst
Erika (43) fødte sønnen Bonifacio (12) etter at hun ble hiv-smittet. Sønnen er frisk og ingen i familien opplever diskriminering i lokalsamfunnet på grunn av sykdommen.

Valgte å være åpen om sykdommen

Erika Ramos (43) er blant de 290 som er med i Røde Kors-støttede selvhjelpsgrupper for hivpositive i Retalhuleu i Guatemala. Det betyr mye for familien, ikke minst for sønnen Bonifacio (12).

Det var Erikas mann som først fikk diagnosen. Fem år senere, for 14 år siden, forsto hun at også hun var smittet.

– Da veide jeg 30 kilo, hadde sår på kroppen og mistet hår og negler. Jeg begynte med medisiner, og i dag føler jeg meg frisk, forteller hun.

Sønnen Bonifacio jobber for å hjelpe familien

Mannen hennes, derimot, sliter med vann i lungene og dårlig blodsirkulasjon. Fordi faren er syk, må Bonifacio hjelpe til mye hjemme. I tillegg tar han flere småjobber for å spe på familieinntekten.

– Jeg tjener litt penger på å hjelpe til i nabolaget. Jeg henter og tømmer søppel, rydder i hager og hjelper til på jordene. Alt arbeidet gjør at jeg ligger litt etter på skolen, men jeg må hjelpe foreldrene mine, sier han.

Bonifacio ble født med keisersnitt for å unngå smitte ved fødsel. I motsetning til søsteren, som ble født før moren visste hun var smittet, fikk han morsmelkerstatning.

– Jeg ammet datteren min, noe som gir stor smitterisiko, men heldigvis er ingen av barna mine smittet. Nå tar jeg p-piller så jeg ikke skal bli gravid igjen, sier Erika.

Selvhjelp gjennom Røde Kors

Erika har vært med i selvhjelpsgruppen i 14 år. Hun har vært på flere jobbkurs gjennom prosjektet og har blant annet lært å lage piñatas, pappfigurer som fylles med frukt og godterier, og som hun selger.

– Røde Kors lokalt har også hjulpet meg så jeg kommer til sykehuset. Det er dyrt å reise, og Røde Kors henter medisiner for de som bor langt unna.

Familien bor i et enkelt hus med blikktak. Når det regner, blir alt vått, og Erika er ofte forkjølet, noe som er verre for en med hiv enn for andre. Fem familier er rammet av hiv i landsbyen der Erika og Bonifacio bor. Ingen av dem opplever diskriminering.


– Alle vet hva hiv er, og at det ikke er farlig for dem. Ingen av vennene mine på skolen eller andre plager meg fordi foreldrene mine er hivsmittet, sier Bonifacio.

Erika nikker, sier det er lettere å være åpen om sykdommen når de er flere. Ikke minst er det viktig å spre kunnskap.

– Før var det nesten ingen som visste noe særlig om sykdommen, men vi er flere som snakker åpent om hiv og aids i nabolaget og på skoler. Åpenhet gjør det lettere for oss som lever med sykdommen – i tillegg er åpenheten til hjelp for andre som blir diagnostisert.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler