– Uten støtten fra Røde Kors ville jeg ikke klart legestudiene. Nå ønsker jeg å gi tilbake, sier den nyutdannede legen Munyaradzi Katiro (25). Han er president for Røde Kors Ungdom og sitter i styret for Zimbabwe Røde Kors. Vis bildetekst
– Uten støtten fra Røde Kors ville jeg ikke klart legestudiene. Nå ønsker jeg å gi tilbake, sier den nyutdannede legen Munyaradzi Katiro (25). Han er president for Røde Kors Ungdom og sitter i styret for Zimbabwe Røde Kors.

Meningsfullt å hjelpe andre

– Takk til alle som støtter Røde Kors! Både jeg og mange andre har fått utdanning med hjelp fra Røde Kors. Jeg skal hjelpe så mange jeg kan, sier Munyaradzi Katiro (25). Her er hans historie.

«Allerede som liten visste jeg hva jeg ville bli, men det var ingen selvfølge at jeg kunne følge drømmen min.

Jeg vokste opp med moren min. Hun jobbet som lærer og betalte for skolegangen min fram til jeg var 13. Da døde hun. Faren min så jeg sjelden, han hadde for lengst reist og hadde nok med sin nye familie. Etter at moren min døde, bodde jeg med bestemoren min i tre år. Så døde hun også, og det var bare onkelen min og jeg igjen. Vi klarte å skrape sammen nok til å betale skolepenger.

Jobbet hardt for å nå målet

Vennene mine kunne ikke forstå at jeg heller ville lese enn å leke, men jeg sa at de ikke visste hva jeg kom 
fra, at jeg måtte jobbe så hardt for å nå målet mitt. Det eneste jeg tok meg tid til, var å spille rugby for å avreagere og samle nye krefter. Men det var verdt alt strevet – jeg gikk ut med toppkarakterer og som bestemann i mitt kull.

Hele denne tiden jobbet jeg også som frivillig for Røde Kors. Selv om jeg hadde det vanskelig selv, ville jeg hjelpe andre. Jeg besøkte syke og fattige, hjalp dem så godt jeg kunne. For å tjene penger vasket vi biler, solgte drikke på sportsarrangementer og hadde filmvisninger. Det gjorde at vi kunne betale skolepenger for barn som ellers ikke ville hatt mulighet til å gå på skolen.

Vil gi noe tilbake

Universitetsutdanning er dyrt i Zimbabwe, 2500 dollar per år. Hadde det ikke vært for at Røde Kors betalte for meg, ville jeg ikke klart å gjennomføre legestudiene. Jeg hadde ingen plan B for livet mitt, å bli lege var det eneste jeg ville.

Jeg føler et sterkt behov for å gi tilbake til Røde Kors og hjelpe mennesker som trenger hjelp. Nå organiserer jeg et team på 20–30 frivillige helsearbeidere. Hver søndag, som er eneste fridag, reiser vi ut til de fattigste distriktene og tilbyr gratis helsehjelp. Vi deler ut medisiner og vil også tilby hiv-testing. Det koster ikke stort og er fort gjort, men er veldig viktig, særlig for barna. Folk venter allerede på å få hjelp av oss.

Stort behov for leger

Jeg har nå en toårs praksisperiode ved sykehuset i Harare. Når jeg er ferdig, ønsker jeg å reise tilbake til stedet der jeg vokste opp, eller til et annet område der behovet er stort. På sikt skal jeg videreutdanne meg til nevrokirurg. Det er færre enn 10 nevrokirurger i Zimbabwe i dag. Behovet er 60. Med en slik spesialisering kan jeg gjøre en stor forskjell for mange mennesker, også for barn med hjernesvulst eller som har vært utsatt for ulykker.

Fordi jeg har en bra jobb, kan jeg hjelpe fettere og kusiner med skolepenger. Jeg sender også så mye jeg klarer til besteforeldrene mine på farssiden. Det føles veldig meningsfullt å hjelpe andre.»

 

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler