Uniform

Operativ veiledning i hjelpekorpset

Veiledning som pedagogisk verktøy er en viktig satsning for hjelpekorpset.

Veiledning av det operative arbeidet og ledelsen man gjennomfører på de ulike operative kursene er et viktig verktøy. Kanskje det viktigste vi har for faglig utvikling av mannskaps- og lederferdigheter innen søk og redning i hjelpekorpset.

Veiledning er en pedagogisk arbeidsmåte som skjer i skjæringspunktet mellom teori og praksis og bidrar til deling av kompetanse som ofte er taus og innforståttDet settes ord på hvorfor og hvordan noe gjøres og åpner for deling av erfaringer mellom veileder og den som følger. Måten nye (og gamle) medlemmer blir møtt og veiledet på i ulike kurs på hjelpekorpsstigen, er avgjørende for hvilke verdier, holdninger og ferdigheter de opparbeider seg i løpet av sin aktive tid i organisasjonen. Det blir da ganske klart at det hviler et relativt stort ansvar på de medlemmene som stiller opp som veiledere på operative kurs.  

«Historisk sett» (pre 2000) ble veiledere til søk- og redningskurs, kanskje primært lederkursene, plukket ut på bakgrunn av turerfaring og fysisk form, samt forhåpentligvis et ørlite ønske om å bringe kunnskap og erfaring videre til «massene». Det var dog mindre fokus på pedagogikk, og veiledningsmetodikk var nok fortsatt et fremmedord. Mot slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet begynte det å snike seg inn litt veiledningsfaglige momenter i veiledningen på kursene, og konstruktive tilbakemeldinger, tre positive og en utfordring og erfaringslæringsmodellen begynte å gjøre sitt inntog. Et skifte i fokus hos veilederne, fra hetsing og om-å-gjøre-å-få-veisøkerne-ned-i-kjelleren til et mer positivt syn på prosessen, samt en kjerne av mennesker som tok vare på og fokuserte på det veiledningsfaglige over tid, bidro til stadig bedre kursopplegg og dermed også bedre lederopplæring i operative disipliner. Men fortsatt fantes det ikke noe formell opplæring på dette litt diffuse begrepet «veiledning». 

Fra instruksjoner til erfaringslæring

Ressursgruppe Ettersøkning (RGE) så at det var et behov i organisasjonen for opplæring også i veiledning. Det ble innhentet erfaring vedrørende operativ veiledning fra Forsvaret, nødetatene og fra litteraturen (ettersom kunnskapen rundt temaet økte), og det man anså som relevant for RKH ble ekstrahert og bearbeidet til å passe organisasjonen. I 2007 begynte RGE å arrangere årlige seminarer for «veiledere i operativt arbeid og ledelse», noe som noen år senere gled over til å bli et kurs i operativ veiledning, primært rettet mot veiledere på kurs i lagledelse (B-kurs, LSOR). I mange år eksisterte kurset på to A4-ark, og med et fiffig oppbygd øvingsopplegg, ble grunnen lagt for bedre veiledningsmetodikk rundt om i det ganske land.  

Behovet for veiledningsopplæring ble ikke mindre da de «nye» kursene i SOR-rekka (K-, L og ASOR) ble utviklet. Her er teorien tonet ned til fordel for gruppeaktiviteter og praktisk øving, og mye av det den faktiske opplæringen er flyttet ut i felt, hvor kunnskapsoverføring og måloppnåelse i kurset hviler mer på veilederne og veiledningen som skjer der kontra instruksjonen som skjer i klasserommet 

Eget kurs i operativ veiledning

Så, etter en lang fødsel, har nå det hjelpekorpsgodkjente kurset «Kurs i Operativ Veiledning» (KOV) sett dagen lys. Kurset følger over samme lest som de andre SOR-kursene, med lite teori og masse øving på veiledningsgjerningen, gjennom noe vi gjerne kan kalle metaveiledningKurset er fra fredag (ettermiddag) til søndag ettermiddag, og består av en teoribolk og tre øvelser med ulike poster («ringløype»). I tillegg er også gruppeprosess og gruppemøter en del av læringen på kurset. Disse blir primært holdt i og styrt av mentorene, men vil utgjøre en arena for læring, da det på andre kurs er veileders oppgave å gjennomføre og fasilitere for prosess og gruppemøter. Og, mens vi er inne på begrepet, det innføres en «ny» rolle på dette kurset, nemlig mentor. I kurssammenheng kjenner vi til instruktører, deltakere og veiledere, men hva er en mentors oppgave på et RK-kurs? Mentor-rollen brukes bl.a. på ASOR, og fylles av en erfaren veileder som følger opp og sparrer med veilederne, en faglig støtte til veilederne, rett og slett. En mentor på KOV er en erfaren egnet veileder som fungerer som veilederens veileder. Ettersom hele poenget med kurset er å utdanne kvalifiserte veiledere, er det jo kursdeltakerne som er veiledere på dette kurset, og i øvelsene veileder de hverandre i gruppa. Men for å få sikret måloppnåelse, trenger vi også noen som overser og veileder denne (veilednings)prosessen, og dette er da mentorens oppgave, en metaveileder om du vil.     

Veilederrollen, menneskesyn, veiledningspedagogikk og veiledningsverktøy er nøkkelord for den teoretiske biten. Her blir det konkretisert og tatt opp problemstillinger rundt hva gjør og hva er en veileder, hvordan veileder vi, hvilke muligheter kan vi benytte oss av inn i veiledningen og hvilke verktøy har vi i kassa vår for å fremme læring hos veisøkerne (deltakerne). Det oppfordres naturlig nok til utstrakt aktivitet blant deltakerne også i teoriundervisningen. 

Ny metode for læring

Det virkelig magiske med KOV er øvingsopplegget. På gruppa til deltakerne går veiledningsrollen (og evt laglederrolle o.a.) på omgang blant gruppemedlemmene. På hver post møter man en case som skal løses og som danner en scene og et grunnlag for noe å veilede på. Veileder (deltaker) har da som oppgave å fasilitere læring og refleksjon for resten av gruppa (eller lagleder) underveis og etter at de har løst denne casen, etter et fastsatt opplegg basert på erfaringslæring og med særlig fokus på spissede tilbakemeldinger for å trigge refleksjon hos deltaker. Når veileder (deltaker) har gjort sitt, tar mentor over og kjører en runde med veiledning på veiledningen som nettopp har blitt utført. Med denne måten legges det grunnlag for læring og refleksjon hos deltakerne ikke bare når de faktisk trer inn som veiledere selv i kurset, men også når de andre på gruppa veileder. I tillegg gir bruken av erfaringslæring deltakerne muligheten til å ha en aktiv skapende rolle i sin egen læringsprosess, hvor man kanskje er vant til å være en mer passiv mottaker av læring. For de fleste blir det en bratt læringskurve. 

Som nevnt over, startet denne prosessen med å lære opp veiledere primært mot lagledelseskursene, men KOV i dag bruker hendelser og oppdrag/oppgaver fra KSORKFØRLSOR og VFØR, og retter seg mot veiledning innenfor alle disipliner i RKH.  

For at RKH sine kursdeltakere skal ha best mulig utvikling når det kommer til opplæring innen operative disipliner, er flinke veiledere essensielt. KOV er i så måte et viktig verktøy for å skape og utvikle enda flinkere veiledere, og kan anbefales, enten du er ganske fersk i gamet eller om du har vært med noen år.