Varme, vårt mest radikale tiltak?
Fuktsperre, isolasjon, vindbeskyttelse. Rask innpakking, skånsom transport. Etablerte og gode tiltak i hjelpekorps over det ganske land. Men hva med den aktive oppvarmingen?
Tekst: Else Gunhild Ljøstad
Hjelpekorpset har alltid forstått viktigheten av hypotermiforebygging. Hvis du tar en titt gjennom ullteppene til korpset ditt, ser du raskt at her er det tiår på tiår med oppvarming av pasient som har vært fokus. Tepper fra alle nødetater og grener av Forsvaret, donert fra lokale bedrifter og laget til eget bruk; er det en ting et hjelpekorps aldri har sagt nei til, så er det flere gode ulltepper!
Derfor var det kanskje ingen overraskelse at vi har tatt til oss nye råd så lett. Og da det kom nye hypotermiretningslinjer for to år siden var jo også hovedbudskapet at vi allerede har gode rutiner og bra utstyr, men at forståelse for tiltakene og riktig øving kan spisse kompetansen vår enda mer.
Den mytiske redningskollapsen
Det som ikke var kjent materie for oss i ny retningslinje var «varm alle, alltid». Hjelpekorpset har frem til 2017 undervist i at de kaldeste pasientene ikke bør varmes opp aktivt. Oppvarming av de aller kaldeste har vært betraktet som et avansert tiltak, og vært begrunnet med at dersom sirkulasjonen økes ute i felt kan kaldt blod fra kroppens overflate føres tilbake til hjertet, føre til rytmeforstyrrelser og i verste fall hjertestans. Dette er en slutning som baserer seg på to fenomener, afterdrop og redningskollaps.
Man har lenge trodd at afterdrop var et temperaturfall som skjedde en stund etter at oppvarming var satt i gang, en mystisk effekt i kroppen som ble igangsatt av oppvarmingen. Nyere forskning tyder på at det i virkeligheten bare er nedkjølingen som fortsetter en liten stund etter at oppvarmingen er satt i gang. Det vi derimot vet, er at alvorlig hypotermi øker risiko for rytmeforstyrrelser og stans. Dette kalles redningskollaps. Ekstremt skånsom forflytning av pasient er derfor fortsatt en viktig del av behandlingen vår, og horisontalt leie gjennom hele forflytningen må etterstrebes.
Redningskollaps
I «Faglig retningslinje for behandling av aksidentell hypotermi» finner vi også setningen «Risikoen for redningskollaps reduseres ved å løfte pasienter i horisontalt leie, samt å ha tidlig fokus på å forebygge videre nedkjøling og vurdere behovet for varm intravenøs volumerstatning». Her er det lett å tenke at vi som førstehjelpere ikke skal begynne oppvarming fordi vi ikke har mulighet for å gi varm intravenøs væske. For det meste har vi dog ikke disse tingene tilgjengelig. Aktiv varme oppå pasienten i form av kjemiske varmepakker, varmeflasker eller forsvarets personellvarmer er gode alternativer. Og: helt trygge!
Aktiv oppvarming ER førstehjelp
I en studie fra 2020 går de to anestesilegene Øyvind Thomassen og Sigurd Mydske gjennom en lang rekke studier og rapporter innen oppvarming i og utenfor sykehus, og funnene viser at det ikke er noen evidens for å si at aktiv oppvarming utenfor sykehus er skadelig. Ingen av studiene som ble gjennomgått viste skadelig effekt, og svært mye av det materialet som fantes innen temaet var rett og slett ikke av god vitenskapelig art.
Så hvor kommer vår tidligere opplæring om å ikke varme opp fra? En teori forfatterne av studien fremsetter er at disse antagelsene er bygget på hverandre. En lærebok gjør en antagelse, neste lærebok kopierer den, og snart er antagelsen blitt et faktum. Dette kjenner sikkert mange igjen fra mange andre områder i hjelpekorpset hvor «jungelord» blir sannheter. Men her har altså forskningen globalt endt med å benytte de samme antagelsene!
Det har vært gøy denne høsten å følge hashtaggen #hjelpekorps på Instagram, og se banak-modellen med bobleplast eller folie, tepper og fjellduker brukes i øving og i grunnkursene over hele landet. Det betyr at vi er flinke til å innhente informasjon om nye tiltak, og at vi forstår viktigheten av å øve. Og at vi får til god øving midt i en pandemi er verdt å være stolt av i seg selv. Neste utfordring blir da: hva kan ditt korps gjøre for å passe på at alle pasienter varmes opp aktivt, alltid?
Videre lesning:
- Is prehospital use of active external warming dangerous for patients with accidental hypothermia: a systematic review
- Faglig retningslinje for håndtering
av aksidentell hypotermi