Håper mamma vil slutte å drikke

Alyona (12) smiler sjelden. Det er kanskje ikke så rart. Hun og storesøster Sasha (15) har opplevd mer motgang i livet enn de fleste jevnaldrende. Redningen ble Røde Kors-senteret for jenter utenfor S

Alyona gjør seg klar til å dra på helgebesøk hos mamma.

Alyona synes ikke at hun har så mye å smile for. Likevel håper hun at moren slutter å drikke så hun og storesøsteren kan flytte hjem igjen. Nå står hun og småtripper i gangen på gatebarnsenteret, venter på moren som skal komme og hente henne og storesøsteren. De skal hjem på helgebesøk. Bare moren er edru når hun kommer.

Tatt hånd om av Røde Kors

Alyona og storesøsteren Sasha har flyttet til Røde Kors-senteret fordi moren drikker. Det er vondt og vanskelig at moren ikke klarer å slutte å drikke. Den yngste av de fem søsknene, Seriozja (7), er den eneste som fremdeles bor sammen med moren og hennes nye mann. På grunn av morens alkoholmisbruk er de to mellomste brødrene tatt hånd om av barnevernet. Alyona savner brødrene sine, og hun vet at hvis moren ikke skjerper seg, mister hun kanskje foreldreretten for henne og søsteren også.

Alyona smiler et av sine sjeldne smil når moren kommer. Er hun edru, får døtrene lov til å bli med hjem. Alyona vet at moren har en god periode, at hun ikke drikker så mye som vanlig. Men først må legen og psykologen på senteret gi moren klarsignal.
Imens venter Alyona utålmodig. Og så, endelig; moren signerer papirene og skriver dem ut for helga. De kan dra.

Alyona gjør seg klar til å dra på helgebesøk hos mamma.

Usikker, men glad

Hjemme i leiligheten er det stor gjensynsglede med lillebror Seriozja. Men Alyona har ennå ikke gitt moren sin en klem. Det er ingenting Alyona heller vil enn å flytte hjem. Men bare hvis moren slutter å drikke. Storesøster Sasha går rett inn i rollen som den ansvarlige. Hun koker tevann, sørger for at det kommer rene kopper og mat på bordet. For selv om moren er edru akkurat nå, virker hun litt tafatt, som om hun ikke helt vet hvordan hun skal te seg som mor. Sasha og moren småprater mens lillebror Seriozja spretter rundt, lykkelig over å ha storesøstrene hjemme på et sjeldent besøk.

Røde Kors gatesenter for jenter

  • Botilbud for jenter i alderen 5-18 år i St. Petersburg, støttet av Røde Kors i Norge i samarbeid med Røde Kors Russland, andre frivillige organisasjoner og russiske myndigheter.
  • Mange av barna har bodd på gata eller kommer fra familier med vold og rus
  • Jentene blir henvist til senteret fra skole, barnevern, politi eller andre offentlige instanser, noen ganger også fra foreldrene.
  • Målet er at barna skal overføres til foreldre, besteforeldre, fosterhjem eller mer permanente barnehjem, men mange blir boende på senteret i mangel på alternativer. De som er gamle nok (18) får hjelp og støtte til å klare seg selv.
  • Jentene får helsehjelp, næringsrik mat og hjelpe til skolegang/utdanning. Senteret fokuserer på en sunn og aktiv livsstil.
  • Senteret får regelmessige besøk av frivillige som hjelper dem med lekser, følger dem til kulturarrangementer, gjennomfører ulike "mestringsklasser" i strikking, naturlig make-up, matlaging, foto, kunsteriske aktiviteter etc.
  • Senteret har 19 ansatte og er døgnbemannet. 

Alyona, derimot, har søkt tilflukt ved pc-en. Med morens mobil tar hun selfies som hun legger ut på VK, den russiske varianten av Facebook, og chatter ivrig med venner. Hun er i rommet uten helt å være tilstede. Imens forteller moren om noen av utfordringene sine.

Eneste håp for fremtiden

– Alyona har rømt hjemmefra to ganger. Hvis hun flytter hjem, er jeg redd hun rømmer igjen, forteller Tatjana (33). Hun håper at Alyona ikke skal falle inn i det samme mønsteret som hun gjorde, et mønster som har gjort at hun helt eller delvis har mistet ansvaret for fire av de fem barna. Hun var bare 17 år da hun fikk Sasha. Da hadde hun allerede vært alkoholiker i en lang periode. – Døtrene mine har det best på rehabiliteringssenteret. Der får de muligheten til et bedre liv, noe jeg ikke kan gi dem, sier hun – og fortsetter: – Hvis Alyona er hjemme, kommer hun bare til å skulke skolen. Jeg kan ikke tvinge henne, for da rømmer hun, enten med en gutt eller med venner, sier Tatjana bekymret. Hun håper Alyona kan bli på rehabiliteringssenteret til hun er 18 år. – Hun trenger all den oppfølging hun kan få. Det er hennes eneste håp for fremtiden. Samtidig vil jeg ikke miste foreldreretten for henne. Da vil jeg kanskje aldri få se datteren min igjen.

 

Et kjærlig favntak

Alyona sitter bøyd over mobilen og spiller et mobilspill. Hva tenker hun om fremtiden? Hun trekker på skuldrene, virker uinteressert.
– Jeg vet ikke hva jeg vil, sier hun. Men jeg vil helst bo hjemme hos mamma. Hjemme betyr større frihet. Hos mamma er det ingen som passer på at rutiner holdes, og Alyona kan stort sett gjøre som hun vil. Om hun skulker skolen, er det ingen voksenpersoner som tvinger henne til å dra tilbake.
Nettopp derfor er de trygge og forutsigbare voksne på Røde Kors-senteret så avgjørende for Alyonas fremtid. Hun er 12 år og i opposisjon, og hun trenger hjelp til å forstå rekkevidden og konsekvensene av valgene hun tar. For er det egentlig så alvorlig å skulke skolen? Det er jo så kjedelig uansett. Da er det langt mer spennende med gutter og festing! Det har gått en time, kanskje to, og så endelig: Alyona går bort til moren, lener seg mot henne. Moren folder armene rundt datteren, klemmer henne inntil seg. Og slik blir de stående en lang stund.