Lars Saabye Christensen nært bilde i bygate Oslo Vis bildetekst
Lars Saabye Christensen. Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors

–  Røde Kors gir meg gode minner fra oppveksten

Forfatter Lars Saabye Christensen ble så inspirert av å lese sin mors referater fra møtene i Røde Kors at han måtte skrive en ny roman om dem. 

Tekst: Marianne Wellén/Røde Kors

- Da jeg fant mors gamle protokoller og sirlige nedtegnede referater fra møtene i Fagerborg Røde Kors fra 1948 og frem til sytti-tallet, slo det meg hvilken gullgruve dette var, forteller Lars Saabye Christensen.

I hans siste roman, «Byens spor», skildres menneskene som levde i Oslo og Fagerborg på 50-tallet. Området der han selv vokste opp. Morens Røde Kors-referater går igjen i romanen som en rød tråd.

Et interessant kvinneunivers

– Det slo meg hvor givende det var å lese disse referatene. Det ga et bilde av en tid, og det ga et bilde av noen mennesker og noen holdninger som inspirerte meg som forfatter. Jeg bestemte meg da for å skrive en roman som fylte ut de tomme rommene mellom referatene og diktet opp noen personer som var knyttet til dette Røde Kors-miljøet.

– I dag blir vår samvittighet satt på prøve nesten hver dag og folk har ofte dårlig samvittighet for å gå forbi en tigger på gaten. Hver katastrofe er verre enn den forrige.

Lars Saabye Christensen, forfatter


Er navnene og personene autentiske?

– Noen navn er autentiske, noen er byttet ut, og romanskikkelsene er mine og ingen andres. Jeg satte mine begrensninger i at jeg ikke skulle tukle med referatene, jeg skulle gjengi dem så lojalt som mulig, og også holde meg til datoene. Så veldig mye var gitt på forhånd. Romanen skulle foregå på Fagerborg, etter krigen. Men det var disse kvinnene i Fagerborg Røde Kors som først og fremst interesserte meg, sier han.

Hva forteller disse referatene om hvordan kvinnene hadde det?

– Jeg husker moren min var veldig aktiv i Røde Kors og var ofte nede på Røde Kors-stuen på Vestkanttorget hvor de hadde møter, hjalp de trengende i byen og den slags. Jeg la særlig merke til, både den gang og i ettertid, at dette var et slags kvinneunivers. Det var kvinnene som var med i Røde Kors og jeg innbiller meg at det var et slags pusterom for dem. Det var en viktig sosial møteplass der de nok snakket om mye annet som ikke kom med i referatene, sier han. Det er ikke tvil om at Lars Saabye Christensen tar viktigheten i disse referatene på alvor.

For meg står Røde Kors for godhet. En opplevelse av snille mennesker.

Lars Saabye Christensen, forfatter

– Et ord som slo meg underveis, var ordet lojal. Jeg ville være lojal overfor holdningene i disse referatene. Og det har jeg forsøkt etter beste evne å være.

– Dette er jo en skildring av en generasjon kvinner i et miljø i Oslo som på en måte velger bort sine egne karrierer og sine ønsker. De er hjemmeværende og gjør en fantastisk innsats og jobb der. Det er på mange måter kvinner som valgte bort seg selv. Da de fikk andre ting å henge fingrene i som Røde Kors-arbeidet, så skapte det nok en viss uro blant mennene og sønnene, sier han.

Et bilde av tid og verdier

– Selv følte jeg ikke at Røde Kors-arbeidet til moren min gikk på bekostning av familien. Det var vel heller det at hun kom hjem med litt kringle og sånn, smiler han.

– Men jeg skjønte hvor mye det betydde for henne og at det var hennes sosiale møteplass, legger han til og forteller at han også bruker andre tilsvarende virkemidler i sitt forfatterskap som brev, almanakker, statistikker og hitlister. 

–  Det er mange sånne ting som trigger min fantasi og mine fiksjoner. Og jeg kommer også til å bruke Røde Kors som bakteppe i mine neste romaner i denne trilologien, røper han.

bilde bokomslag til boken byens spor far Lars Saabye Christensen
Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag og lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.

Forfatteren er nøye med å få fram at disse referatene ikke skal være en slags pynt på tekstene hans.

–  Det jeg ønsker aller mest er at de skal være et tillegg til min fortelling som gir et bilde av en tid og verdier, som er lett gjenkjennelige og som jeg innbiller meg er vanskeligere å få øye på i dag, sier han.

–  Det er noe med disse referatene, nøysomheten, fornuften og idealene som jeg også setter høyt, forklarer han.

–  I dag blir vår samvittighet satt på prøve nesten hver dag og folk har ofte dårlig samvittighet for å gå forbi en tigger på gaten. Hver katastrofe er verre enn den forrige. Vi skal gi mer og vi skal gi til flere. Det er hva jeg vil kalle en god sirkel. Men vi får aldri god samvittighet likevel.

Hjerteløse og hjertegode

Vi har plutselig fått store politiske spørsmål som også blir knyttet til moralske holdninger, sier han og utdyper:

–  Begreper som at noen er hjerteløse, mens andre er hjertegode, er ikke bra. Da har man forlatt fornuften. Og en politikk uten fornuft er jeg bekymret for. Jeg vil ikke ha en politikk som er basert på idealisme. Røde Kors kan ha idealisme, det ligger på en måte nedfelt i mandatet, men politikere skal få lov til å være politikere, avslutter forfatteren.

Lær mer om våre frivillig aktiviteter her!