Mot forhandlinger om atomvåpenforbud

Et flertall av verdens stater har nå uttrykt at de er klare til å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. For første gang siden 1945 eksisterer det nå en mulighet for å få et forbud som kan lede til total nedrustning og en verden fri for atomvåpen.

Endelig avstemning om forhandlingene finner sted under FNs generalforsamling i høst.

- En samlet Røde Kors-bevegelse appellerte i 2011 til stater om å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Resultatene fra forhandlingene i FN viser at et flertall nå er klare til å handle. Jeg forventer at Norge blir en del av dette flertallet, denne historiske muligheten har hverken Norge eller resten av verden råd til å la gå tapt, sier Sven Mollekleiv.

Norge kan spille en avgjørende rolle

Norge var en av foregangsnasjonene som startet den internasjonale prosessen med fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Det er denne prosessen som har resultert i at et flertall nå vil forhandle frem et forbud.

Derfor er det ekstra uheldig at regjeringen valgte ikke å støtte anbefalingen om å starte forhandlinger om et forbud. Dette til tross for at et samlet storting i vår vedtok å be regjeringen jobbe for et rettslig bindende rammeverk som sikrer målet om avskaffelse av atomvåpen.

- Det er avgjørende at Norge skifter kurs og støtter forhandlingene om et forbud mot kjernevåpen. Med et flertall av verdens stater som nå er villige til å handle, er de politiske forutsetningene til stede. En slik internasjonal avtale vil være et viktig virkemiddel i det langsiktige arbeidet mot total nedrustning, fortsetter Mollekleiv.

Et humanitært imperativ

Denne viktige muligheten inntreffer på samme tid som risikoen for bruk av atomvåpen øker.

Den tidligere amerikanske forsvarsministeren William Perry anser trusselen for en atomvåpen-katastrofe som «større enn under den kalde krigen og økende», og atomvåpen har i løpet av de siste årene fått en større rolle i flere lands sikkerhetspolitikk og retorikk.

De senere årene har også den internasjonale prosessen med fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen vist at verken Røde Kors-bevegelsen eller andre internasjonale organisasjoner har kapasitet eller realistiske planer for hvordan man effektivt kan respondere på bruken av atomvåpen.

- Røde Kors-sykehusene i Hiroshima og Nagasaki behandler fortsatt skader hos rundt 10.000 overlevende og barn av overlevende med nedarvede skader etter de to bombene som ble brukt i 1945. Vi kan ikke akseptere at verden fortsatt trues av våpen med slike uakseptable konsekvenser, avslutter Sven Mollekleiv.