Arne Worren, frivillig i Oslo Røde Lors står foral veggen til leksehjelpen der oversikten over alle de frivillige henger. Vis bildetekst
Arne Worren er frivillig i flere aktiviteter i Oslo Røde Kors. Han oppfordrer både andre pensjonister og flere menn ti lå bidra som frivillig.

Oppfordrer menn til å bidra

Generelt i Norge er menn overrepresentert i frivillig arbeid. I Oslo Røde Kors derimot, er Arne Worren en del av minoriteten.

Teks og Foto: Kristian Müller, frivillig i Røde Kors Avisa

– Det burde absolutt være flere menn som jobber frivillig, sier Arne Worren (65) i lokalene til leksehjelpen i Christian Krohgs gate.

Hit kommer han hver mandag etter å ha sittet på Infosenteret i noen timer først. Selv om matematikk er hans styrke, er han ikke fremmed for å hjelpe skoleungdommen med andre fag. Worren sjekker lista over hvilke fag det trengs assistanse i. Han setter seg ned ved en elev fra videregående skole, og temaet sveising står på agendaen.

Arne sjekker listen der elevene skriver seg opp så de frivillige kan se hvem som trenger hjelp med hva.
Arne sjekker listen der elevene skriver seg opp så de frivillige kan se hvem som trenger hjelp med hva.

– Så, er dette varmsveising, eller kaldsveising? spør Worren og får eleven til å tenke over det som står i boka.

Sammen søker de på internett og blar i boka.
– Jeg skjønner at dette kan være litt vanskelig, sier han og ser bort på eleven.

Etter tjue minutter med diskusjon, skriving og retting reiser Worren seg. Oppdraget er utført.

Under én av tre er menn

Arne Worren er en av mennene som utgjør kun 28 prosent av de frivillige i Oslo Røde Kors. 71 prosent er kvinner, mens én prosent har ikke oppgitt kjønn. Tallene overrasker ikke Worren, men han reagerer likevel.

Jeg tror menn har en større terskel for å engasjere seg i aktivitetene til Røde Kors

Arne Worren, frivillig i Oslo Røde Kots

– Én ting er at Røde Kors trenger flere menn, men et annet poeng er at mange nybakte pensjonister, som er i en ny livssituasjon, kan ha godt av det selv, sier mannen som er kjent for å engasjere seg for å få flere jevnaldrende inn i frivilligheten.

Han opplevde selv at det ble et stort hull i livet da han sluttet å jobbe, men sier at det å være frivillig i Oslo Røde Kors har klart å fylle store deler av hullet.

– Det er nesten en aktivitet i seg selv, en velferdstjeneste, å rekruttere eldre menn. Det kan bety veldig mye for dem selv, slik det har betydd veldig mye for meg, sier han.

Ved siden av å sitte på Infosenteret og å være leksehjelp, er Worren vitnestøtte en halv dag i uka. Der er 82 prosent av de frivillige kvinner og 18 prosent menn.

– Jeg tror menn har en større terskel for å engasjere seg i aktivitetene til Røde Kors, sier han. 

Arne worren som er frivillig hjelper to ungdommer med leksene.
– Leksehjelpen gir meg en fin sjanse til å snakke med unge mennesker, sier Worren. Her hjelper han to ungdommer med norsk skriftlig.

Forskerne er enige

Worren får støtte av mannsforsker Margunn Bjørnholt, som heller ikke lar seg overraske over den store overvekten av frivillige kvinner i Oslo Røde Kors.

– Frivilligheten i Røde Kors er en type omsorgs- og relasjonsstøtte, og vi vet at kvinner jevnt over tar større ansvar for slikt arbeid både i familien og utenfor. Det er logisk og speiler en kjønnsforskjell i det å vise omsorg for andre mennesker, sier Bjørnholt.

Til tross for at vi har likestilling på papiret, sier hun at en stor del av det å være kvinne, er å ha ansvaret for hvordan andre har det.

– Og siden det ikke hviler like sterkt på menn, er de nok jevnt over ikke like trent i å se det. Kvinner er som følge av sosialisering og forventinger mer innstilte på å imøtekomme andres behov. Imidlertid deltar menn i andre typer frivillig arbeid som også er viktig, som idrett, sier hun.

Audun Fladmoe forsker på frivillighet ved Institutt for samfunnsforskning. Han er enig med mannsforsker Bjørnholt som sier at kjønnsfordelingen avhenger av hva slags aktivitet det er snakk om.

Menn er særlig overrepresentert i de største områdene som idrett, velforeninger/grendelag og hobby/fritid

Audun Fladmoe, forsker på frivillighet ved Institutt for samfunnsforskning

– Forskningen viser at selve aktiviteten i økende grad står i sentrum for de frivillige. Går man noen tiår tilbake så var frivillighet veldig ofte knyttet til at man var en del av en kollektiv folkebevegelse som gjerne var knyttet til religion, ideologi, språk eller lignende. Frivillig arbeid var noe man gjorde som en naturlig del av det. Slik er det ikke i dag, forklarer han.

Han forteller at særlig tre sektorer sørger for at menn generelt i landet er mer aktive i frivillig arbeid.

– Menn er særlig overrepresentert i de største områdene som idrett, velforeninger/grendelag og hobby/fritid, og det trekker opp snittet, sier han.

Noen unntak

Ved årsskiftet var 4242 personer registrert som aktive frivillige i Oslo Røde Kors, men i løpet av hele 2017 gjorde 6836 frivillige en innsats. Det er over én prosent av Oslos befolkning. Av 33 aktiviteter er det kun flyktningguide som har en liten overvekt av menn, og der er det en god del som ikke har opplyst om kjønn. I hjelpekorpset, nettverk etter soning og leksehjelp er forholdet mellom kjønnene relativt likt.

Menn som jobber frivillig er kanskje de som har størst mulighet for å overtale andre menn til å gjøre det.

Margunn Bjørnholt, mannsforsker

Ønsker flere menn

Bør det jobbes aktivt for å få flere menn til å jobbe frivillig?
– Ja, i hvert fall så tenker jeg at det frivillig arbeidet som gjøres blant annet i Røde Kors er veldig viktig for å opprettholde samfunnet, og det vil være bra om menn også i større grad deltar, sier Bjørnholt.

Hva kan gjøres for å rekruttere flere?
– Dette arbeidet kan ses som en del av ulønnet omsorgsarbeid, som er helt nødvendig for å skape og opprettholde samfunn, men det er lite verdsatt og lite synlig, så det å synliggjøre og verdsette dette arbeidet er viktig, sier Bjørnholt.

Hun mener at det kan skje et skifte i frivilligheten slik det har gjort i blant annet papparollen.

– Når det gjelder det å ta omsorg for barn har det skjedd et stort skifte i idealene og kravene til hva som kreves for å være en god mann. For noen tiår siden kunne man forsvare at man ikke var så mye til stede for barna, men i dag er ikke dette greit. Mannen skal være der, ta omsorg og være «hands on». Det har skjedd en kulturell endring, så det er mulig at det skjer også i denne typen frivillighet, sier Bjørnholt.

Frivillighetsforsker Audun Fladmoe etterlyser nye veier for å rekruttere frivillige.

– Veldig mye rekruttering til frivillig arbeid skjer jo gjennom nettverk, og man rekrutterer gjerne folk i sitt eget nettverk og folk som ligner en selv, sier han.

Bjørnholt mener at nettopp det kan være en måte å få flere menn i frivillig arbeid.

– Menn som jobber frivillig er kanskje de som har størst mulighet for å overtale andre menn til å gjøre det, sier hun.

Og der er Arne Worren god. Han prøver å rekruttere flere på sin egen alder.

– Jeg snakker varmt om det å være frivillig. Og man bør tenke at man kan gi litt tilbake, da får man noe igjen selv også. Jeg får masse «takk» og jeg ser at jeg hjelper andre, sier han.