Vis bildetekst
– Selvtillit er evnen til å tørre å være sårbar, sa Adil Khan til stående applaus fra de over 260 tilskuerne på humanitært forum om utenforskap og inkludering.

Adil Khan: – Kjærlighet er gratis

– Selvtillit er evnen til å tørre å være sårbar, sa Adil Khan til stående applaus fra de over 260 tilskuerne på humanitært forum om utenforskap og inkludering.

​​​​​​Det var stinn brakke under Sør-Trødelag Røde Kors' humanitære forum med Adil Khan tirsdag 13. februar. I forbidelse med Sosial Puls-rapporten fra 2017 ønsket Sør-Trøndelag Røde Kors å synliggjøre viktigheten av sosial inkludering.

Den kjente danseren snakket ærlig om viktigheten av mestringsfølelse og det å bli sett og inkludert.​ Han minnet publikum på at hoveddødsårsaken blant unge menn ikke er bilulykker, overdoser eller kreft, men selvmord.

– Kjærlighet er gratis. Det koster ikke noe å gi, men kan være veldig vanskelig å ta imot. Denne kjærligheten må vi først av alt klare å gi til oss selv, sa Adil Khan til de fremmøtte.

Fra streetshows til statskanalen

Adil Khan er for mange kjent fra programmene Dansefeber og Norske Talenter, men har siden den gang blitt en kritikerrost skikkelse på den norske kulturscenen. Han er blitt nominert til blant annet Heddaprisen, og ble i 2006 utnevnt som forbilde av Kreftforeningen for sitt arbeid blant ungdom. I 2008 fikk han Oslo bys kunstnerpris for fremragende innsats innen Oslos kulturliv. Han har vunnet flere dansemesterskap i både Norge og Europa. Etter at siste sesong av NRK-programmet "Adils hemmelige dansere" ble sendt i 2014, forsvant han fra rampelyset: Adil hadde betalt en høy pris for suksessen sin.

20180213.20180213- Adil-Khan-Sosial-Puls .31776.jpg
Adil Khan koblet mange av sine opplevelser opp mot funnene i Sosial Puls-rapporten fra 2017. Her presenterer Thomas Enoksen noen av det arbeidet Røde Kors gjør for barn og unge lokalt. Foto: Marius Sunde Tvinneriem / Sør-Trøndelag Røde Kors 

– Jeg klarte ikke engang å se på meg selv i speilet. Det var så mange forventninger. Følelsen av å aldri være god nok var alltid til stede. Å stå på en scene foran mange mennesker var barnemat. De var de små, sosiale settingene som var utfordringen for meg. Hva tenkte alle om meg?, sa Khan fra scenen.

Han fortalte videre om hvordan han, på lik linje med rusavhengige, jaktet på sitt neste skudd. Men for ham var det prestasjonen som var rusmiddelet, enten det var den neste store teaterrollen eller 10 000 nye følgere på Instagram. 

– Det var utrolig å gå fra å samle penger gjennom streetshows på Karl Johan, til å ha eget show på statskanalen. Men samtidig hadde jeg et stort, sort hull inni meg. Akkurat som et sort hull i verdensrommet sluker planeter og stjerner, kunne jeg sluke roller og nye prestasjoner. Og for hver nye prestasjon jeg slukte, vokste dette sorte hullet seg bare større og større. Denne følelsen av å aldri være god nok, har jeg hatt med meg gjennom hele livet.

Er klapp på skulderen kan redde liv

Khan startet foredraget med å fortelle om hvordan det var å vokse opp. Om den strenge faren hans, og hvordan det var å vokse opp i en intellektuell og kunstnerisk familie fra Pakistan, på Oslos beste vestkant.

– Min far ønsket at vi skulle få oppnå det han selv aldri klarte. Derfor fikk jeg og min søster en barndom preget av endeløse sangtimer og streng struktur. I stedet for leker fikk jeg et brukt Casio-keyboard, sa Khan.

20180213.20180213- Adil-Khan-Sosial-Puls .31576.jpg

Over 260 personer møtte opp da Sør-Trøndelag Røde Kors arrangerte humanitært forum om utenforskap og inkludering. Foto: Marius Sunde Tvinnereim / Sør-Trøndelag Røde Kors

Han forteller at det tidlig utviklet seg en indre stemme som sa at han ikke var god nok, verken hjemme eller på skolen. Og akkurat derfor er det at Adil nå reiser rundt og holder foredrag om utenforskap, inkludering og viktigheten av å ta vare på egen psykisk helse. 

– Ord som "psykisk helse" og "psykolog" er forstatt svært tabubelagt i samfunnet vårt. Men fakta er at alle vi har en psykisk helse. Vi er svært gode til å tenke mye på vår fysiske helse, hvordan sommerkroppen skal være og hvor mye man må trene, men vi er virkelig dårlige på å ta vare på vår psykiske helse, sa han.

For Khan var det dansen som reddet ham. Hans første minne fra å blir invitert inn og få en klapp på skulderen, sitter fortsatt sterkt. Det skjedde da han ved en tilfeldighet fikk øye på en gjeng som danset breakdance, og ble invitert med inn for å prøve.

– Det var første gang noen klappet meg på skulderen og sa "godt jobba". Jeg følte noe jeg aldri hadde følt før; jeg følte meg verdsatt og inkludert. Takket være det skulderklappet, er jeg her i dag, sa Khan.

Inspirert av Khans historie

Venninnene Taibeh Abbasi og Alicia Escobar fikk snakket med Adil Khan under pausen. De håper at historien hans kan inspirere flere til å snakke om psykisk helse. Taibeh, som selv risikerer å bli returnert til Afghanistan (NRK.no), kjente seg igjen i mye av det Khan snakket om.

– Det var godt å få snakket med Adil om det jeg selv kjenner på, og som han også har opplevd. Som innvandrer kan man jobbe så hardt man kan for å bli en del av det norske samfunnet, men du føler samtidig ikke at du blir inkludert. Du blir aldri sett på som "norsk", sier Taibeh.

20180213.20180213- Adil-Khan-Sosial-Puls .31662.jpg

Venninnene Taibeh Abbasi og Alicia Escobar i Trondheim var en av mange som ville snakke med Adil Khan under pausen og etter foredraget. De håper at historien hans kan inspirere flere til å snakke om psykisk helse. Foto: Marius Sunde Tvinnereim / Sør-Trøndelag Røde Kors

​Venninnen Alicia jobber med integrering av unge innvandrere, og mener at Khans historie ikke er unik.

– I jobben møter jeg blant annet mange unge gutter som opplever mye av det Adil pratet om. De har det tungt på skolen og det er vanskelig å få de inkludert. De opplever å hele tiden bli mistenkt for ting de ikke har gjort, og blir stemplet som "pøbelunger" bare fordi de er unge innvandrere, sier Ecobar.

Avslutningsvis ønsket Adil Khan å komme med en oppfording til alle de som kjente på noe av det han hadde delt under foredraget: 

– Selvtillit er evnen til å tørre å være sårbar, evnen til å innrømme at du har hatt en dårlig dag og at du trenger trøst. Ta eierskap til livene deres, og gi dere selv den kjærligheten dere fortjener!
​