Beredskapsavtaler gir tryggere lokalsamfunn

– Erfaringen vår er at vi aldri vet hva som skjer, men det er godt å være forberedt den dagen det skjer, forteller Ove Einar Drugudal, leder i Rennebu Røde Kors.

Mer ekstremvær gir mer nedbør, flom og flere skred. Migrasjonsutfordringene som vi opplevde i 2015 viste oss at slike situasjoner krever rask respons for å sikre ivaretakelse av grunnleggende menneskelige behov. I tillegg har en drastisk økning i fjellturisme i Norge satt den lokale beredskap på prøve. De utfordringene vi i dag står over krever en sterk lokalberedskap.

– Kunnskap og samarbeid gir økt trygghet

Kun 158 av landets 423 kommuner har inngått skriftlige samarbeidsavtale med sitt lokale Røde Kors. Bare 6 av de 27 kommunene i distriktet Sør-Trøndelag Røde Kors (Sør-Trøndelag fylke, samt kommunene Rindal og Surnadal i Møre og Romsdal fylke) har inngått beredskapsavtale med Røde Kors, til tross for at regjeringen har pålagt kommuner med lokale Røde Kors-foreninger å inngå samarbeid.

– Norge står overfor mer ekstremvær og flere potensielle beredskapsutfordringer i tiden fremover. Myndighetene er på noen områder helt avhengige av frivilligheten for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre samfunnets beredskapsevne. Våre rapporter viser at den norske kriseberedskapen ikke er godt nok rustet til det som kan komme, sier leder for ressursgruppe Samfunnssikkerhet og Beredskap i Sør-Trøndelag Røde Kors, Frode Nilsen.

Målet med beredskapsavtalene er at Røde Kors skal være en relevant og troverdig støtteaktør for kommunene, hvor kommunens og Røde Kors’ rolle er avklart før, under og etter ekstraordinære hendelser og kriser.

Våre rapporter viser at den norske kriseberedskapen ikke er godt nok rustet til det som kan komme.

Leder for ressursgruppe Samfunnssikkerhet og Beredskap i Sør-Trøndelag Røde Kors, Frode Nilsen.

– Det er helt nødvendig at de som skal samarbeide i en eventuell krisesituasjon også kjenner hverandre. De må kunne effektivt respondere på en krise og vite hvilke ressurser som er tilgjengelig og hvilke utfordringer kommuner og frivillige sammen kan løse. Kunnskap og samarbeid gir økt trygghet i lokalsamfunnene, sier Nilsen.

Ny avtale i Rennebu

Én av kommunene i Sør-Trøndelag som nå skal samarbeide med sin lokale Røde Kors-forening er Rennebu. Beredskapsavtalen ble signert oktober 2016, og i følge Rennebu Røde Kors betyr det et betraktelig beredskapsløft for lokalsamfunnet.

– Kommunen vet at de har en stor internasjonal organisasjon i ryggen. I tillegg til de lokale ressursene i Rennebu Røde Kors, har vi også et stort apparat i hele fylket som også kan mobiliseres ved behov. Røde Kors sitter på mye kompetanse og erfaring, forteller leder i Rennebu Røde Kors Ove Einar Drugudal.

Samarbeidsavtalen med kommunen innebærer også at Rennebu Røde Kors mottar 10.000 kroner i året. Avtalens varighet er foreløpig satt til fem år, og nå er arbeidet med å planlegge øvelser og kartlegge ressurser i gang. I følge lokalforeningslederen gir beredskapsavtaler mellom kommuner og Røde Kors tryggere lokalsamfunn.

– Vi må høste erfaringer av hverandre, og kjenne til hvilke ressurser vi rår over. Vi er sterkere sammen, enn om vi står hver for oss, sier Drugudal.

Kommunen vet at de har en stor internasjonal organisasjon i ryggen. I tillegg til de lokale ressursene i Rennebu Røde Kors, har vi også et stort apparat i hele fylket som også kan mobiliseres ved behov. Røde Kors sitter på mye kompetanse og erfaring

Leder i Rennebu Røde Kors Ove Einar Drugudal.

Rennebu Røde Kors har gode erfaringer fra tidligere samarbeidsøvelser med blant annet lokalforeningene i Budal og Soknedal.

– I fjor holdt Røde Kors en planøvelse, hvor scenariet var en trailer med kjemikalier som hadde veltet i Rennebu. I dette scenariet måtte alle innbyggere innenfor en stor radius evakueres.

En slik storskala-situasjon kan oppstå i Rennebu. Hver uke går det mange hundre godstrailere langs Europavei 6. I tillegg strekker jernanen seg gjennom kommunen, fra Oppdal til Midtre Gauldal. 

– Dette er absolutt potenselle ormåder for krisesituasjoner. Erfaringen vår er at vi aldri vet hva som skjer, men det er godt å være forberedt den dagen det skjer, forteller Drugudal.

Øver sammen

Tidligere i år gjennomførte Åfjord kommune og Åfjord Røde Kors en samhandlingsøvelse sammen med Fosen Brann- og Redningstjeneste. Etter et tiltenkt branntilløp på helsesenteret i kommunen, ble Åfjord Røde Kors kontakter for å bistå med etablering og drift av et evakuerte- og pårørendesenter (EPS). De 15 markørene var elever ved Åfjord Videregående skole, og hadde fått tildelt skadesymptomer og diagnoser som måtte håndteres etter at markørene ble evakuert av brannvesenet.

 

– For vår del betyr det veldig mye, ikke minst fordi Åfjord kommune og etatene ønsker å samarbeide med oss. Det er gir mye legitimitet i den jobben vi gjør, og viser at vi er en viktig beredskapsaktør i kommunen, forteller Jan Robert Humstad, leder i Åfjord Røde Kors.

Dette er den andre øvelsen mellom Åfjord Røde Kors og Åfjord kommune. I 2015 øvde de på evakuering av rådhuset, og ordfører Vibeke Stjern var én av de som måtte avakueres fra det "brennende" bygget.

I beredskapsavtalen mellom Røde Kors og kommunen pålegger de to partene å øve sammen. Hilde Haugdahl Humstad, beredskapsleder i Åfjord Kommune, mener det er gull verdt.

– Øvelser er til for at vi skal lære av våre feil og erfaringer. Vi må være rustet når det faktisk oppstår en skarp situasjon. Øvelsene vi har hatt sammen viser oss at Røde Kors og beredskapsvaktene på Fosen er en viktig ressurs for kommunen og det felles beredskapsarbeidet vi gjør sammen, sier Haugdahl Humstad.

Pilotprosjektet "Røde Kors Beredskapsvakt Fosen" ble opprettet i 2015, og har nå beredskapsvakter i kommunene Åfjord, Osen og Roan. Det er Åfjord Røde Kors om står for koordineringen av prosjektet. Røde Kors Beredskapsvakt er et lavterskeltilbud der frivillige forplikter seg til å sette av én kveld i året til beredskapsopplæring, i tillegg til å ta de obligatoriske forkursene. Etterpå står beredskapsvaktene på en varslingsliste og kan bli kontaktet ved behov. Trafikkdirigering, logistikk, sikring, førstehjelp og psykososial støtte er bare noen av arbeidsoppgavene beredskapsvaktene kan ta på seg.

– Beredskapsvaktene er en svært viktig ressurs og trygghet for lokalsamfunnborgerne. Frivillig beredskapsplanlegging lar seg enkelt organisere gjennom Røde Kors Beredskapsvakt, og det er en fin aktivitet for de som har lyst til engasjere seg og gjøre noe for lokalsamfunnet uten at det koster for mye tid, forteller Humstad. 

Beredskapsrapporten "Et felles ansvar for å redde liv" fra Røde Kors beskriver beredskapsåret 2016 som både typisk og annerledes. Antallet asylsøkere som kommer til Norge er sterkt redusert. Derimot har 2016 krevd svært mye av Røde Kors sine lete- og redningsmannskaper i Hjelpekorpset, med rekordmange aksjoner på populære turiststeder i Norge.