Nassir (t.v) og Madiha fra Sudan er også vakter på Avholdshytta gjennom flyktningtjenesten i Røros Kommune, og serverer kaffe og vaffler til fjellturistene. – Det er kjekt å delta som frivillig her, og jeg får møte mennesker og praktisere norsken min. Da blir jeg glad, forteller Madiha, som feirer sin første påske i Norge.

Kronikk: Det handler om trygghet i hverdagen

I fjor høst opplevde jeg en ny situasjon; å ta imot flere hundre mennesker med akutt behov for mat, seng, trygghet og et medmenneske. Som Røde Kors-frivillig opplevde jeg styrken frivilligheten gir.

Mennesker stilte opp og gjorde det de kunne for andre menneske i nød. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg, men sterkest inntrykk gjorde nok det å se de aller yngste av flyktningene som kom.

Thomas Enoksen, Distriktsleder Sør-Trøndelag Røde Kors

Barn og unge som reiser alene på flukt er på desperat jakt etter trygghet, omsorg og fremtidshåp. Jeg har selv møtt barn og unge som er på flukt uten foreldre. Jeg møtte dem blant annet på akuttmottaket på Stav i Malvik, og når de kom slitne og usikre ut av flyet på Værnes. Syrere og afghanere, iranere, irakere og eritreere. Gutter og jenter, menn og kvinner.

De unge flyktningene som kommer til landet vårt har mye til felles. De fleste har levd i krig og konflikt under svært krevende forhold. Mange av dem er fratatt skolegang. Flere av dem frykter tvangsrekruttering til væpnede grupper. De ser ingen annen utvei enn å reise fra mor, far, lillesøster, bestemor og venner som ikke har anledning til å dra. For det er de sterkeste, de med størst drivkraft, som drar. Ikke for å reise i forveien før familien kommer etter, men for å sikre sine egne, unge liv. Det er slående hvor mye pågangsmot de har, tross sin unge alder.

Gjennom hele flukten lever de med usikkerhet og frykt, men de øyner fremtidshåp og får krefter av å føle at de til en viss grad tar grep om egne liv. Helt til de kommer til Norge, hvor systemet, eller mangel på system, alt for ofte gjør dem passive. Traumene og avmaktsfølelsen vokser. Håpet krymper. Det norske mottakssystemet er rett og slett ikke tilpasset femdoblingen i antall enslige mindreårige asylsøkere. I 2014 kom det rundt 1000. I 2015 kom det 5300.

Sana på 7 år, blir undersøkt av den norske legen David Schebesta. Sana har hatt urinveisinfeksjon og fikk antibiotika for å behandle infeksjonen. Sana er fra Damaskus, og flyktet sammen med sine foreldre og tre søsken. Her på den gresk-makedonske grensen har Røde Kors opprettet en helseklinikk for flyktninger som beveger seg fra Hellas til Makedonia. Foto: Maria Korkunc / Røde Kors

Systemet makter ikke å ta seg av dem. Til tross for at dette handler om sårbare barn i Norge. Til tross for at Norge skal ivareta alle barn og unge sitt beste. Til tross for at Norge skal oppfylle FNs barnekonvensjon. Og det til tross for at integreringen går raskere og bedre jo fortere den kommer i gang, mens ungdommen fortsatt har pågangsmot.

Myndighetene må nå ta grep. Både for å verne om de barna som alt er her, men også for å ta hånd om de sårbare barna som vi vet vil komme. Røde Kors ber myndighetene om å legge bedre til rette i ankomstfasen, for eksempel ved å legge hele registreringsprosessen til selve mottaket. Røde Kors forventer også at myndighetene finner løsninger som stimulerer kommunene til å bosette de mindreårige, og at de fyller ventetiden fra ankomst til bosetting med relevante tiltak – Som for eksempel språkopplæring fra dag én.

Skal Norge lykkes med integreringen må vi alle være åpne og inkluderende. Vi må bli kjent med våre nye naboer, se dem som de enkeltmenneskene de er. Vi må huske at dette kunne vært deg eller meg. Diskusjonene og meningsutvekslingene i hverdagen må være basert på fakta og kunnskap, og ikke feilaktige påstander, rykter og kanskje fremmedfrykt.

Thomas Enoksen, distriktsleder, Sør-Trøndelag Røde Kors

Røde Kors ønsker å bidra, både lokalt og nasjonalt. Slik vi gjorde over hele landet i akuttfasen høsten 2015, og slik vi fortsatt gjør gjennom våre integreringsaktiviteter. Røde Kors har som uttalt mål å være til stede med frivillige for å gi omsorg, psykososial støtte og aktivisering både i registreringsmottakene, transittmottakene, de ordinære mottakene og i fasen etter at de er bosatt. Vi kan blant annet stille med norsktrening, leksehjelp, nettverksgrupper og flyktningguider. For viktigst av alt er noen å snakke med. Et medmenneske som bryr seg.

Flere av våre frivillige i Sør-Trøndelag Røde Kors har tidligere vært flyktninger. Med støtte, nettverk og noen som bryr seg er de i dag i utdannings- og jobbsituasjon. De er viktige frivillige i aktiviteter for andre unge. De er en ressurs for andre.

Skal Norge lykkes med integreringen må vi alle være åpne og inkluderende. Vi må bli kjent med våre nye naboer, se dem som de enkeltmenneskene de er. Vi må huske at dette kunne vært deg eller meg. Diskusjonene og meningsutvekslingene i hverdagen må være basert på fakta og kunnskap, og ikke feilaktige påstander, rykter og kanskje fremmedfrykt. Her har vi alle et ansvar. La os snakke med flyktningene, ikke om dem! Bli med og spre gode, faktabaserte holdninger, både i hverdagspraten og i sosiale medier. Det nettopp du sier, betyr mye. Ditt bidrag vil gjøre en forskjell!

Barn i nød trenger din hjelp Bli fadder! Lukk x