Får ikke bli. Får ikke dra.

De føler seg fanget og har ingen
rettigheter til jobb, utdannelse eller helse.

På Arkivet torsdag 3.11 ble det holdt et dialogmøte hvor vi fikk høre om utfordringene de papirløse flyktningene har i hverdagen. Tema for møtet var hvordan de ulike organisasjonene kan bidra til å bygge livsmot, håp og en bedre hverdag for de papirløse flyktningene.

I skyggen av samfunnet

Haimonot Lelissa fra Etiopia var en av flyktningene som deltok i dialogmøtet. Hun er en av de ureturnerbare asylsøkerne som ikke får opphold, men som heller ikke kan returneres til hjemlandet. Norge har forpliktet seg til ikke å sende tilbake asylsøkere til land hvor personen risikerer fengsling, forfølgelse eller tortur.

Haimonot har bodd på mottak i Kristiansand i 5 ½ år sammen med sine to døtre på 5 og 12 år. Hun forteller om en tøff hverdag uten gode forutsetninger for normalitet.

Hun er bekymret for datteren som stadig stenger seg inne på rommet sitt og gråter og det psykiske presset barna hennes er utsatt for.

Døtrene mine spør ofte om hvor lenge de skal bo på mottak. Jeg ønsker normalitet for min familie sier Haimonot.

Norge er et demokratisk land som tar vare på barna sier Haimonot. Hva med oss? Vi føler at vi lever under dårligere forhold enn de som soner.

Hun får utbetalt kr 3 000,- hver 14. dag som skal dekke mat, klær, telefon, transport og andre utgifter for seg og sine to døtre.  

Som lengeværende papirløs flyktning har du rett til å bo på mottak. Da får du kr 1 940,- i støtte pr måned som skal dekke alle utgiftene i følge NOAS. 

Man er avhengig av velvillighet fra andre for å klare seg. Monica Strandmyr som representerte Refugees welcome to Agder i dialogmøtet, fortalte om lokalet de har på Lund hvor flyktningene kan få klær, utstyr og andre ting.

Ensomhet!

Flere av flyktningene i møtet fortalte om psykiske lidelser, helseproblemer, mangel på søvn og følelsen av å bo i fengsel. Mange opplever at de er glemt av samfunnet. Det blir lange dager med lite aktivitet for mange.

Isabell fra Kristiansand Røde Kors sier at hun forstår at dette er en maktesløs situasjon å være i. Røde Kors har mange aktivitetstilbud som er gratis. Vi vil jobbe med å gjøre aktivitetene våre tilgjengelig for dere, sier Isabell.

På mottak i 12 år!

Helen som er fra Eritrea har bodd på mottak i 12 år. Hun forteller at hun var svært aktiv i starten. Hun var frivillig på sykehjem og for Røde Kors. Hun ville jobbe og forsørge seg selv.  - Jeg ville gjøre en forskjell og trodde jeg skulle kunne bruke det i arbeidslivet. Men oppholdstillatelsen kom aldri.

- Jeg kan ikke reise, jobbe eller ta utdanning. Livet mitt er ikke et liv. Etter 12 år blir man sliten og man mister håpet. Å stå i denne situasjonen gjør oss syke. Helen er glad for at hun kan få fortelle om sin situasjon her på Arkivet. Takk! Før ble vi ikke hørt. Nå har vi noen som lytter – Det gir håp sier Helen.

Vi trenger politisk engasjement!

Å kalle oss papirløse er ikke riktig sier Habtamu Yigzaw fra Etiopia. Å være papirløs betyr at man ikke har oppholdstillatelse og ikke at man mangler ID papirer som mange tror.

Habtamu har bodd i Norge i 3 år og jobber med den Etiopiske delen av gruppen «Mennesker i Limbo».

Han ønsker at gruppen skal få politisk oppmerksomhet og han ønsker å danne en gruppe i Kristiansand slik at flyktninger i samme situasjon kan engasjere seg sammen lokalt.

"Mennesker i Limbo" er et samarbeid mellom Batteriet.no, Røde Kors Vest-Agder, FN-Sambandet Sør og Stiftelsen Arkivet.

MIL – Mennesker i limbo
En organisasjon av og for papirløse stiftet i 2016. Støttet av Kirkens Bymisjon som hjelper til med organisering og lokaler.
Arbeider for:
• rett til helsehjelp
• arbeidstillatelse
• opphold etter fem år
• et humanitært velferdstilbud

Link:
https://www.facebook.com/Mennesker-i-Limbo-442916145813182/

Refugees welcome to Agder (RWTA)
https://www.facebook.com/groups/refugeeswelcometoagder/