"Dropp bomben" stadig aktuell

27. mars møttes et flertall av FNs medlemsland i New York for å begynne forhandlingene om et forbud mot atomvåpen. Norge er blant et fåtall som velger å stå på sidelinjen.

Den 28. februar krevde vi, sammen med 11 andre ungdomsorganisasjoner at Børge Brende skulle delta i forhandlingene (LES HER)

Regjeringen svarte, og sa kort fortalt at de ikke ønsket å delta da atomvåpenstatene selv ikke skal delta, og at en slik avtale må bli gjort mellom dem. Den 6. mars svarte vi tilbake og sa at "Jo, de atomvåpenfrie statene kan forby atomvåpen"

"Må virkelig et forbud mot atomvåpen støttes av atomvåpenstatene? Hadde man brukt samme logikk under apartheid i Sør-Afrika, under raseskillet i USA eller da kvinner manglet stemmerett, ville ikke verden gått fremover."

I dag finnes det rundt 15 000 atomvåpen fordelt på ni stater, og USA og Russland eier til sammen rundt 95 % av disse. Disse våpnene blir heldigvis ikke brukt - forrige gang atomvåpen ble brukt var i 1945 i Hiroshima, like etter den aller første gangen, som var samme år i Nagasaki. Siden dette har lite skjedd. Hvorfor er det da et problem?

Utover at atomvåpnene idag er kraftigere, er atomvåpen først og fremst et masseødeleggelsesvåpen som kan utslette byer, spre radioaktive stoffer og drepe store mengder av mennesker på kort tid. Dette er ikke trygt i noens hender, spesielt ikke i ustabile regimer. Det er også en økende bekymring for at ikke-statlige aktører, som terrorister, kan ta i bruk atomvåpen. For det andre har man siden 1945 gjennomført en rekke prøvesprengninger, dette har ført til spredning av radioaktivt materiale. Siden den kalde krigen og etter ikke-spredningsavtalen av 1970 har det antatte antallet atomvåpen i verden sunket fra rundt 70 000, til rundt 15 000. Nedrustningen har imidlertid stagnert, og det synes ikke til at atomlandene ønsker å gi fra seg sine resterende våpen.

For å få fart på prosessen tok Norge i 2013 initiativ til Oslo-Konferansen, som hadde som mål å vise de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Den ville vise at selv om kun noen land besitter atomvåpen, vil konsekvensene ramme alle, og ingen land er unntatt dialogen.

Mexico arrangerte den andre konferansen i rekken i begynnelsen av 2014, og mot utgangen av året ble enda en konferanse arrangert i Østerrike. I oktober 2016 vedtok FN å starte forhandlinger om et atomvåpenforbud. Forhandlingene, og vedtaket i høst, er et direkte resultat av initiativet som ble startet av Norges forrige regjering i 2013. Likevel stemte Norge nei til forslaget i oktober.

Les resolusjonen her!

I 2012 lanserte Røde Kors Ungdom kampanjen «Dropp Bomben», for å legge press på norske myndigheter til å ta initiativ til et totalforbud mot atomvåpen. Et samlet Røde Kors Ungdom med bred støtte i ungdomspartiene sto sammen, fordi man anerkjente de store humanitære konsekvensene av atomvåpen. Kampanjen fikk rundt 20 000 underskrifter. Norges nei til forhandlingene og fravær denne uken viser at kampanjen fortsatt i høyeste grad er relevant.

Forhandlingenes første runde varer frem til 31. mars, andre runde vil være 15. juni - 7. juli. Vi er spente på utfallet av forhandlingene som 123 av 177 stater har stemt for.