sort/hvit bilde med ungdommer som holder hender Vis bildetekst
Foto: Illustrasjonsbilde fra aktiviteten Kompis

Kronikk: Hvordan blir egentlig enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger ivaretatt i Norge?

Til tross for at det er noen grunnleggende forskjeller mellom enslige mindreårige asylsøkere og enslige mindreårige flyktninger er det likevel én viktig ting de har til felles og som trengs å belyses ytterligere. Dette dreier seg om at de har kommet til Norge, og her stiller vi i Røde Kors Ungdom spørsmål ved hvorvidt vi kan anse disse gruppene til å være godt nok ivaretatt.

Det har lenge vært slik at omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år har ligget til utlendingsdirektoratet (UDI). Likevel kan man lure på hvor hensiktsmessig det er at dette ansvaret ligger til en slik desentralisert instans som kanskje i mindre grad er egnet til å håndtere problemstillinger der betingelser for barn og unges oppvekst og utvikling burde stå sentralt. Spesielt viktig blir det med et slikt fokus når man ser hvordan oppvekstforholdene til enslige mindreårige asylsøkerne og flyktningene påvirker både deres psykiske og fysiske fungering.

Ifølge Tine Jensen ved Psykologisk institutt og Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) er det et veldig stort sprik mellom de positive holdningene som ungdommene viser utad, og det stresset de faktisk opplever. Fire av ti unge flyktninger strever psykisk og her spiller spesielt det daglige stresset en stor rolle. Det er flere som ikke føler seg trygge og som opplever en usikkerhet med tanke på fremtiden og hva som vil skje med dem. Når dette kommer i tillegg til det de allerede har vært igjennom før de kom til Norge, blir belastningen stor dersom de heller ikke har et godt sosialt nettverk som de kan støtte seg på.

Institutt for samfunnsforskning publiserte nylig en rapport der de så nærmere på hvordan Norge tar vare på enslige mindreårige flyktninger. Gjennom rapporten kommer det blant annet frem at mangel på et sosialt nettverk i nærmiljøet er en stor utfordring blant mange av de enslige mindreårige flyktningene. Én av anbefalingene fra forskerne retter seg derfor mot behovet for å styrke innsatsen rundt integreringsfremmende tiltak.

I sin siste rapport om menneskerettighetssituasjonen i Norge konkluderer FNs menneskerettighetskomité med at enslige mindreårige asylsøkere er en gruppe som får et langt dårligere tilbud og mindre omsorg enn det andre barn under barnevernets tilsyn får. Videre mener Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) at FNs kritikk av behandlingen enslige mindreårige asylsøkere får er urovekkende.

– Dette gjelder en av de aller mest sårbare av de sårbare gruppene i Norge, som forskere har slått alarm om i mange år. Komiteen er sterkt kritisk til den omsorgen disse barna får. Den er langt under det vi ville godtatt hvis det var snakk om våre egne, norske ungdommer. Dette er diskriminering, og her forventer vi handling, sier NIM-direktør Petter Wille til NTB.

Ser vi på mandatet til barnevernet står det tydelig at barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I dette ligger også at barnevernet skal bidra til at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Det er derfor bemerkelsesverdig at enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger over 15 år ikke favnes av denne loven, men at det heller er UDI som har ansvaret for denne gruppen.

Hvorfor er det så problematisk at det er UDI som har ansvaret for denne gruppen? Jo, fordi dette dreier seg om barn og unge som vanligvis kommer fra land der krig og konflikt herjer. Ifølge tall fra UDI kom 91 av de 135 enslige mindreårige som søkte asyl i 2018 fra land som er under krig/varig konflikt. Mange av disse har derav allerede vært utsatt for traumer og har i ulik grad utfordrende bakgrunner som må tas tak i for å sikre en god og positiv utvikling videre. Dette er sårbare barn og unge som kommer til Norge i håp om hjelp og et bedre liv. Hvorfor skal da ikke alle de enslige mindreårige asylsøkerne og flyktningene omfavnes av den samme retten til beskyttelse og omsorg som de norske barna har rett til gjennom barnevernets mandat? Hvor blir det av den grunnleggende medmenneskeligheten? Når rettighetene i barnekonvensjonen gjelder for alle barn og unge under 18 år, hvorfor skilles det da plutselig mellom «våre barn» og «deres barn» når det i bunn og grunn er barn og unge det er snakk om?

Det er, og burde forbli, barnevernets hovedoppgave å sikre en god og trygg oppvekst for alle barn som bor i Norge. Vi i Røde Kors Ungdom stiller oss undrende til hvordan dette mandatet oppfylles ved å ikke ta seg av de barn og unge som er ekstra sårbare grunnet sin bakgrunn.

Flere instanser har allerede påpekt at Norge behandler enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger for dårlig. Det er på tide at Norge implementerer hele barnevernsreformen, og overfører omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger mellom 15 og 18 år direkte til barnevernet. Videre er integrering av flyktninger og andre migranter en viktig samfunnsoppgave som, ifølge rapporten fra institutt for samfunnsforskning, burde jobbes mer med. Vi i Røde Kors Ungdom erfarer at enslige mindreårige asylsøkeres og flyktningers opplevelse av tilhørighet til Norge blir skapt gjennom positive relasjoner i lokalmiljøene. Det er derfor også helt nødvendig at alle kommuner har aktivitetstilbud for unge som gjør det mulig for dem å møte andre ungdommer og dermed gir dem en arena for å danne seg gode sosiale nettverk.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler