Trine og Sega smiler og ler på et kjøkken Vis bildetekst
Sega Yohanes (28) og Trine Høvik (60). Foto: Line Jørgensen/Røde Kors

- Å være flyktningguide gir meg påfyll av energi

Trine Høvik (60) gleder seg til hver gang hun skal møte eritreiske Sega Yohanes (28).

Vi møter Sega og Trine på Røde Kors-huset i Drammen. Om kvelden skal det være et møte for de frivillige i Flyktningguiden, og de blide damene står på kjøkkenet og skjærer opp frukt og kake til møtedeltakerne. De smiler og ler godt sammen mens de jobber.
 

Vil fortsette å møtes

Sega er fra Eritrea og kom til Drammen som flyktning for tre år siden. Nå har Trine vært flyktningguide for henne i omtrent ett år. Det betyr at flyktningguide-perioden snart er slutt, men de er begge sikre på at de kommer til å holde kontakten når perioden er over.

«Folk sier at jeg er så flink, men alle burde kunne være flyktningguide. Det tar bare halvannen time i uka»

Trine Høvik (60), flyktningguide

– Vi har blitt så veldig glade i henne alle sammen, sier Trine og smiler. Trine kan røpe at i starten var samboeren hennes skeptisk til at hun skulle bli flyktningguide. Men det var før han traff Sega.

– Vi synes det så utrolig hyggelig å være sammen med henne, fortsetter Trine.

– Trine blir som en ekstra-mamma for meg, skyter Sega inn. Da blir Trine blank i øynene og må tørke bort en tåre med håndbaken.

Norskopplæring med Flåklypa

Sega er veldig opptatt av å lære seg å snakke norsk godt. De to damene har vært mye på biblioteket. Julegaven fra Trine var en bok om Reodor Felgen og Solan Gundersen.

– Trine hjelper meg til å snakke riktig, forteller Sega.

– Sega jobber hardt for å lære seg mer norsk, sier Trine og fortsetter:

- Hun vil at jeg skal rette på henne selv om jeg forstår hva hun sier, slik at hun hele tiden lærer seg å snakke enda bedre.

Ikke lett å få norske venner

Aldersforskjellen mellom Sega og Trine er ikke noe hinder for et godt vennskap. Men Trine skulle gjerne sett at Sega fikk venninner på sin egen alder. Sega går i 9.trinn, og de andre elevene i klassen har fremmedspråklig bakgrunn som hun selv.

Sega vil så gjerne inn i det norske miljøet, men Trine kjenner ingen på samme alder som Sega som hun kan sette henne i kontakt med. Men nå har hun en plan. Sega er glad i å gå i kirka. Før jul var hun med Trine og noen venninner på julekonsert. Trine oppdaget at Sega hadde en flott stemme. Nå er de på jakt etter et gospel-kor som hun kan starte i.

«Dette burde alle gjøre!»

Å være flyktningguide gir meg mye glede! sier Trine entusiastisk.

– Jeg kan være veldig sliten før vi skal møtes, men å være sammen med Sega gir meg påfyll av energi. Det er viktig å bidra. I stedet for å sende penger, bidrar jeg med meg selv. Trine undrer seg over at ikke flere hun kjenner er flyktningguide.

- Hvorfor blir de ikke frivillige?

Hun har tenkt på at grunnen kanskje er at de er redde for å binde seg.

- Alle sier at jeg er så flink, men alle burde kunne være flyktningguide. Det tar bare halvannen time i uka. Og det er særlig mangel på mannlige flyktningguider. Over hele landet er det mange menn som trenger en flyktningguide. Bare i Drammen står det over 40 på venteliste. Mannfolka må komme på banen og bli flyktningguider, er den klare oppfordringen fra flyktningguiden Trine.

Les mer om Flyktningguide