Fremtidens frivillige beredskap

Av Nora Alette Sandberg/Røde Kors

Dette er spørsmål forskere ved Institutt for samfunnsforskning forsøker å finne svar på. På oppdrag fra Røde Kors skal de gjennom tre delrapporter forsøke å gi svar på hvordan Røde Kors og Hjelpekorpset kan møte den ukjente fremtiden.  

– Vi skal prøve å se på hvor skoen trykker med tanke på fremtiden, og til slutt komme med noen anbefalinger basert på kombinasjonen av analysene våre.

Prøver å se inn i fremtiden 

På slutten av 2021 publiserte de delrapport én. I den undersøker forskerne dagens omfang av søk- og redningsaksjoner, og hvilke krisescenarioer den frivillige beredskapen kan møte frem mot år 2050.  

– Vi prøver å sette sammen de forskjellige datakildene vi har, sånn at vi kan komme fremtiden litt i møte. Vi følger opp trendene vi har i materialet og vurderer omfanget av forskjellige typer hendelser i fremtiden, sier Wøien Hansen.  

Når det gjelder omfanget av antall redningsaksjoner har forskerne sett på data Hovedredningssentralen har registrert siden 2010. Disse dataene forteller hvordan oppdrag har variert over tid.  

– Det er ingen tvil om at det har vært en klar økning, og det er gode grunner til å tro at trenden i søk- og redningsaksjoner vil øke også i fremtiden.

Siden 2010 har Røde Kors sin deltakelse i søk- og redningsaksjoner doblet seg, ifølge tallene i rapporten.  

Systemrisiko

Wøien Hansen trekker også frem systemrisikoen de har omtalt i rapporten, som hun sammenligner med et dominospill. Hvis en brikke faller, faller resten. Forskerne mener at det samme kan gjelde uønskede hendelser. En naturfare kan for eksempel ødelegge kommunikasjonsinfrastruktur, som igjen påvirker responsevnen til redningstjenesten og de frivillige som deltar i dette arbeidet. 

– Når en alvorlig hendelse inntreffer kan det føre til at teknologien også faller ut av spill. Det er en økende systemrisiko at man bruker teknologi til å varsle om en hendelse, eller at man er avhengig av gode teknologiske løsninger for å få til en god redningsaksjon. Samtidig er ny teknologi en del av løsningen for å sikre god beredskap i fremtiden, forklarer hun.  

Systemsvikt er et scenario Hjelpekorpset allerede øver på, men hun mener at man må være godt forberedt på systemsvikt og samtidige hendelser.  

– Hva skal man gjøre hvis flere ting skjer samtidig, hvordan skal man prioritere ressurser og koordinere seg. Dette er noe vi skal se på i delrapport to, men også hvordan trendene i samfunnet påvirker beredskapskapasiteten til Røde Kors.

Kan treffe mange  

I delrapport én har Wøien Hansen og Marte Slagsvold Winsvold tatt utgangspunkt i ni av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine krisescenarioer. Hvordan disse igjen vil påvirkes av klimaendringer i fremtiden er uvisst. Det er likevel ingen tvil om at villere vær kan føre til stor skade i Norge og krevende innsats for Hjelpekorpset, mener hun, og legger til at det gjelder spesielt dersom vi ikke klarer å begrense klimaendringene gjennom å begrense utslippet.

– Det vil potensielt fange opp veldig mange folk hvis og når naturfarene inntreffer. Det er rett og slett kapasitetskrevende å håndtere villere vær.

 

Les den fullstendinge rapporten som ble publisert i 2023 her.