Hjelpekorpsere undersøker digitalt kart. Vis bildetekst
Foto: Elise Honningsdalsnes/Røde Kors

Ledelse i en digitalisert redningstjeneste

Nye verktøy vil gi oss nye muligheter – men også nye fallgruver ledere i redningstjenesten bør være bevisst på.

Av: Yngvi Freyr Eggertsson, ressursgruppe ettersøkning og Sondre Langenes, seniorrådgiver søk og redning. 

I forrige artikkel beskrev vi at digitalisering i seg selv hverken er positivt eller negativt for en god prosess, men at det forsterker hva som er. Nå ønsker vi å fokusere på lederskap i en digitalisert hverdag.

I en digitalisert fremtid for søk- og redningsaksjoner vil innsatsleders KO kunne kommunisere umiddelbart til alle ressurser i felt. De vil kunne fungere som flåtestyrere. En kan effektivt plassere riktig ressurs på riktig sted, på riktig måte og til riktig tid. En kan smidig justere planen etter hvert som ny etterretning kommer inn. Det blir en dynamisk og effektiv måte å styre ressursene ute i felt. I tillegg vil lagene ute ha tilgang på oppdatert informasjon, og mer dynamiske kart. De vil få bedre oversikt og kan spille KO bedre i oppdragsløsningen.

Dette gir oss et handlingsrom til å styre bedre, men vi må ikke glemme å lede!

Ledelse skjer i møte mellom mennesker, og har en direkte innvirkning på motivasjon og kvalitet. Innen ledelse snakkes det ofte om styring og ledelse. Styring er å få ting gjort, mens ledelse er å få god effekt av det som blir gjort. Det er altså en kobling mellom hvordan du leder og hvordan mannskapet utfører sine oppdrag.

Tillit og motivasjon

Vi har erfart at tillit mellom leder og mannskap er essensielt for god og effektiv utførelse av oppdraget. Da Hjelpekorpset gikk fra ringetre (hvor en ringer to personer, og disse ringer to personer osv.) til automatisk utvarsling, så vi en nedgang i oppmøte på aksjoner. Dette kan ha sammenheng med en større avstand mellom leder og mannskap. Det er svært effektivt med varslingssystemer, men det kan være lettere å si nei til en maskin enn et menneske. For å kompensere for dette fokuserte flere hjelpekorps på å bygge bedre tillit mellom leder og mannskap mellom hendelsene. Vi erfarte at ledere som hadde redusert tillit fikk færre oppmøtt mannskap enn ledere med høy tillit.

Fire hjelpekorpsere snakker sammen over digitale verktøy.
Foto: Elise Honningsdalsnes/Røde Kors

Disse erfaringene kan vi ta med oss i arbeidet med å digitalisere redningstjenesten. Vi må ikke glemme lederskapet! Politiet brukte et uttrykk under sin digitaliseringsprosess som lød «god på data, dårlig på gata.» Vi mener at det ikke er motsetninger. Det er mulig å være god på data OG være god på gata. Nøkkelen kan være å ta vare på, og utvikle, det som gjør oss gode på «gata» når vi blir gode på data. Vi kan ikke komme dit at det eneste kvalifiserende kravet til å sitte i KO eller lede et lag er å være god på data. Data er bare et verktøy som skal bidra til at vi som mennesker skal kunne gjøre en best mulig jobb for den savnede. Det er jo tross alt den savnede vi jobber for!

Oppgavene er de samme

Lederoppgavene PIKSIB er godt kjent for alle som har gjennomført et lederkurs i Hjelpekorpset. Som leder må du planlegge, iverksette, kontrollere, støtte, informere og bedømme. Dette er en kontinuerlig prosess gjennom alle oppdrag, også i hverdagen mellom hendelsene. Det er gjerne disse oppgavene som blir forsterket i en digitalisering.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skriver i Jegerånden (2021):

«Selv etter alle mine år som leder minner jeg meg selv fortsatt på at de fleste punktene i PIKSIB kommer etter iverksette. Å være leder krever å følge oppdragsløsningen til den er helt i mål. Involvering etter at ordren er gitt er avgjørende for suksess.» (s.184).

De gode lederne er gjerne de som ser og følger opp mannskapet sitt underveis. Å bli sett, hørt og brukt fornuftig under en søk- og redningsaksjon er noe av det som motiverer oss i hvert fall. Det er en av faktorene som skiller ledelse fra styring. Ledere som klart og tydelig kommuniserer intensjonen med oppdraget, gir klare rammer, tillit og frihet til å jobbe innenfor disse rammene gjør at oppdraget blir løst på best mulige måte.

To hjelpekorpsere i skogen.
Foto: Elise Honningsdalsnes/Røde Kors

Kapasitet til å lede

Det er fem lederegenskaper som er trukket frem som nøkkelegenskaper på hjelpekorpsets lederkurs: evne til å ta selvstendige og gode beslutninger, evne til å ta initiativ, evne til å vise omsorg, evne til å håndtere usikkerhet og evne til å skape tillit.

Disse fem egenskapene er ikke de eneste, men ofte fremtredende hos gode ledere i hjelpekorpset. Dette er egenskaper som blir desto viktigere i en digitalisert hverdag.

Heldigitale hverdager fra hjemmekontoret krever nye teknikker fra lederne til å sørge for at sine ansatte blir sett, hørt og brukt fornuftig. Vi som ledere må ikke være så opptatt av effektivisering gjennom digitalisering at vi glemmer å motivere, støtte, veilede og utvikle våre mannskap. Her er nøkkelen til å få best mulig effekt av digitaliseringen. Vi må huske å ta med lederskapet inn i den digitaliserte hverdagen, samt være bevisst forholdet mellom effektivisering og motivasjon.

Digitalisering av prosessene under en søk- og redningsaksjon kan skape mer kapasitet for oss som ledere til faktisk å lede. På kurs snakker vi ofte om å ta i bruk de verktøy du har tilgjengelig for å skape deg kapasitet til å tenke fremover, tenke taktisk og ikke minst lede.

Det er en fallgruve her, og den gjelder alle verktøy. Selve verktøyet kan trekke fokus og kapasitet. Kartet alene vil kunne avskjære søksplanleggeren fra omgivelsene sine, om den ikke tar et skritt tilbake innimellom for å få overblikk.

Å lage oppdrag i kartet er én av mange oppgaver, men selve jobben er å finne den savnede så fort som mulig. For at vi skal få det til må vi sørge for at alle forstår intensjonen, blir motivert, sett, hørt og brukt fornuftig.

Vi leder mennesker

Med den digitaliserte fremtiden vil vi kunne fordele mannskapet i lag, gi ut oppdrag og motta rapporter etter endt oppdrag uten å ha møtt personene som vi har ansvaret for. Som aksjonsleder er alle menneskene fra Røde Kors på den aksjonen ditt ansvar. Ikke undervurder det å møte menneskene du leder ansikt til ansikt. Et godt gammeldags ordremøte er et øyeblikk hvor aksjonsleder, gjennom sin atferd og formidling, kan sette intensjon og rammer på en slik måte at det motiverer mannskapet, samt gir økt kvalitet på utførelsen. Mannskaper ønsker gjerne å gjøre en bedre jobb for en som de vet ser, hører og bruker oss fornuftig.

Avslutningsvis vil vi understreke viktigheten av å bygge kompetanse og tillit mellom hendelsene. Tillit må vedlikeholdes! Som ledere må vi vise tillit til at mannskapet gjør den beste jobben de kan for å finne den savnede så hurtig som mulig. Vi må også vise oss verdig den tilliten mannskapet gir oss.

Det er et stort ansvar å lede mennesker i oppdrag for å redde liv. Vi må også utvikle oss selv som ledere. Vi må bli gode på data i tillegg til å være gode på «gata».

Det får vi til ved å ta med oss det som gjør oss gode fra før, bygge videre på det og tilpasse det til den digitaliserte fremtiden til redningstjenesten. Bry deg om dem du leder og ta vare på dem, så vil de ta vare på deg.