Vis bildetekst
Rus og sanitetsvakter
Nå som vinteren er på hell begynner sesongen for sanitetsvakter for mange hjelpekorps.
Av: Sigbjørn Ljusnes og Else Gunhild Ljøstad, Ressursgruppe Førstehjelp
I år forventes det at konserter vil bli arrangert, små som store, og mange av de tradisjonelle treffene for russen vil bli arrangert som normalt.
RG Førstehjelp ønsker i denne artikkelen å sette litt fokus på rus. Dette er noe som vi vet mange av hjelpekorpsene kommer bort i på ulike måter. Vi vil fokusere på rus som følge av inntak av legemidler eller narkotika, selv om alkohol er en form for forgiftning som også er veldig aktuell.
Rusmidler deles inn i ulike grupper avhengig av hvordan de påvirker sentralnervesystemet, om de er dempende, stimulerende eller hallusinogene. Enkelte narkotiske stoffer vil nok kunne være i mer enn en gruppe. De siste årene er det også kommet nye psykoaktive substanser (NPS), populært kalt partydop på markedet. Dette er narkotiske stoffer som gjerne bestilles via utlandet og er blitt svært utbredt.
Ulike grupper og symptomer
De dempende stoffene kan være heroin, medikamenter med opiater eller GHB (Gammahydroksybutyrat). Det siste er jo kjent i sammenheng med overgrep, det er også spesielt farlig å kombinere GHB og andre stoffer. Symptombildet vil være dårlig kontakt med pasient, en kan slutte å puste, lavt blodtrykk og puls, og i ytterste konsekvens hjertestans.
Vi tenker ofte at stimulerende stoffer gir en oppkvikkende effekt. Det mest kjente stoffet i denne gruppen er kokain og amfetamin. Symptombildet vil preges av økt puls, økt respirasjonsfrekvnes og kanskje økt temperatur. Kramper, hallusinasjoner og arytmier er mer sjeldne.
I den siste gruppen finner vi hallusinogene stoffer. Da tenker vi på Ecstacy (som også kan virke stimulerende), LSD og Bromo-Dragonfly - et syntetisk fenetylamin som er en av de nye partydopene. Typiske symptomer kan være hallusinasjoner, angst, andre psykiske symptomer og tydelig adferdsendring.
NPS, alternativt partydop, er ikke nødvendigvis et medikament som er nytt på markedet, men i dag brukes det på en annen måte. Dette er relativt lett å lage og i Europa er det de siste 10 årene rapportert over 800 nye rusmidler. Dette er utfordrende for helsevesenet å håndtere da pasientene har ulike reaksjonsmønster og selve medikamentene kan bestå av mange ulike substanser.
Det generelle symptombildet
Det er ikke alltid lett å avdekke hvilke rusmidler pasienten har fått i seg. I mange tilfeller vil behandlingen kreve bistand fra helsevesenet. Pasienter med mistanke om rusoverdose må overvåkes med tanke på endringer i respirasjon - dette er pasienter som kan slutte å puste plutselig. Hjertefrekvens vil kunne øke eller synke ut ifra hvilke rusmidler som tas, og bevissthetsnivå vil over tid kunne endres.
Vær spesielt oppmerksom på at symptombildet ved rus kan forveksles ved traume/hodeskade. En grundig undersøkelse og avdekking av hendelsesforløp er derfor alltid viktig.
Førstehjelp
Generelt skal alle pasienter ha en pasientundersøkelse. Følg det du har lært på kurs i Røde Kors Hjelpekorps og gjennomfør en strukturert ABC/ABCDE undersøkelse. Personell på beredskapsambulanse forventes i tillegg å kunne sjekke blodsukker, Glasgow Coma Scale og evt koble på en 3-avledning om det er mulig.
Førstehjelp vil være avhengig av hvilke symptomer du finner, men generelt vil vi anbefale:
- Ivareta hypotermi
- Kan pasienten sitte for å ha bedre kontroll over bevissthet?
- Bevistløs pasient som puster normalt legges i sideleie og må ha kontinuerlig overvåking
- Stor fare for oppkast, ha beredskap for dette
- Vurder om det er behov for nedkjøling hvis temperaturen er høy og pasienten har symptomer på heteslag
- Skjerming kan være aktuelt, spesielt hvis det er mye støy som høy musikk og lignende
Kameratredning
Når vi møter ungdommer på større arrangementer, selv om de har blitt myndige, er det å være trygge voksne og gode forbilder også et viktig tiltak. Ved å oppfordre vennegjenger til å ta vare på hverandre og rose gode venner som ikke drar fra en overstadig beruset person bidrar vi til tryggere utprøving og bedre miljø. De kan skape uro og ta opp plass inne på skadestua, men det er samtidig verdifullt for oss at de ikke «dumper» venner hos oss og blir borte i mengden. Planlegg for å finne igjen en god venn til de som trenger det mer enn profesjonelt helsevesen, selv om det kan være utfordrende å være «detektiv» i et slikt miljø.
En kamerat eller et søsken kan også gi mye god informasjon og være en effektiv problemløser.
Rus medfører også ofte at vi får innblikk i andre problemstillinger, og for personer som sliter eller mangler gode venner kan det være nyttig å ha knyttet til seg personer fra Røde Kors omsorg, utekontakter fra kommunen eller tilsvarende tjenester. Selv om overdoser på sanitetsvakter ofte er en konsekvens av uflaks og uvett, er det for noen et faresignal, og det er ikke så lett å plukke opp disse på en stor vakt. Ved å samarbeide med andre ressurser med dette som hovedområde kan dette være en god støtte både for pasientene og oss. Husk alltid å ivareta taushetsplikten.
Referanser:
Vallersnes et al. BMC Emerg Med 2015; 15:18 Rusinfo. (2022).
Fakta om rusmidler. Hentet fra https://rusinfo.no/fakta-om-rus-og-legemidler/ Giftinformasjonsentralen. (2021).
Rusmidler, forgiftninger og førstehjelp. Foredrag på Røde Kors fagkonferanse.
Vellernes, M. O. (2021). Partydop – hvordan skille klinikk og rus. Foredrag på Ambulanseforum 2021. hentet fra https://ambulanseforum.no/artikler/foredrag-pa-ambulanseforum-2021-i-pdf
European monitoring centre for drugs and drug addiction (EMCDDA). European Drug Report 2019. Trends and developments. Lisbon, Portugal: EMCDDA, 2019.