Raset i Gjerdrum: - Å møte pårørende er noe av det tøffeste

Mann i hjelpekorpsuniform ut, vinter, dag

Da alarmen gikk 30. desember mobiliserte frivillige over hele Østlandet raskt. Her forteller fem av dem om hvordan det var å bistå i katastrofen som rammet et lokalsamfunn så brått og brutalt.

Pappa og hjelpekorpser 

Thomas Sannes er distriktsleder i Røde Kors i Akershus og lå og sov hjemme hos seg selv i Spydeberg da han bråvåknet av katastrofealarm på telefonen sin. Da han så at det hadde gått et leirskred i Gjerdrum, ni mil unna, skjønte han raskt at dette ikke skulle bli en vanlig utkallelse. 

– Tvillingene mine på 12 bor der og jeg måtte først og fremst finne ut om alt var ok med dem, forteller Sannes, som selv også har bodd i Gjerdrum og kjenner mange der. 

Sønnene bor hos moren og stefaren i et hus som ligger bare 200 meter unna skredkanten. Før han satte seg i bilen på full fart mot Gjerdrum, fikk den erfarne hjelpekorpseren lettet bekreftet at barna var trygge.  

– Da kunne Røde Kors-delen av meg fokusere og da går mye på automatikk, selv om dette var veldig spesielt siden det ble så nært. 

Frivillige i hjelpekorpset står i ring under aksjonen.
I løpet av morgenen var over 90 frivillige fra Røde Kors Hjelpekorps i aktivitet, med 20 beredskapsambulanser og flere ATV-er. Ytterligere mannskap var i beredskap fra hele Østlandet. (Foto: Vilde Øvstedal Ruset/ Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps)

Sannes ble etter hvert involvert i arbeidet på evakueringssenteret ved Olavsgaard hotell. Der møtte han sønnene igjen. 

– Da jeg kom inn dit var det en uvirkelig katastrofefølelse, for det var så mange fortvilte mennesker, men så veldig stille. Da barna kom mot meg og ropte «pappa», var det veldig godt og spesielt på flere måter, sier Sannes. 

– Hva gjorde sterkest inntrykk på deg de første dagene etter skredet? 
 
– Det å møte pårørende som har mistet noen eller savnet noen er noe av det tøffeste vi gjør, det blir man aldri vant til, sier Sannes. 

- Jeg er mektig imponert over den innsatsen de frivillige la ned for å hjelpe oss i den akutte fasen etter katastrofen. At Røde Kors har veldig dedikerte og flinke folk visste jeg fra før, men jeg mener veldig bestemt at jeg så en innsats som gikk langt ut over det man kan forvente seg. Det er vi veldig takknemlige for.

Anders Østensen, ordfører i Gjerdrum

Høygravid i ambulansetjeneste 

For samboerparet Stein Teppen og Madicken Fjeldberg Johansen i Gjerdrum og Nannestad Røde Kors skulle dagen før nyttårsaften 2020 også starte brått og tidlig. Teppen, som er regionsleder i hjelpekorpset, ble varslet rundt klokken 05.00. 

– Beskjeden var kort og brutalt at det var en katastrofealarm på grunn av ras i Gjerdrum og at det var gått med hus. Med en sånn beskjed våkner man ganske fort, sier Teppen. 

Sammen med samboeren Madicken, som på dette tidspunktet var høygravid, er begge frivillige med ansvar for beredskapsambulanse i Røde Kors. Begge hev seg rundt for å bistå i en katastrofe de ennå ikke visste omfanget av. 

– Parallelt med at jeg varslet nabodistriktene i Røde Kors, klargjorde vi beredskapsambulansen og i løpet av en time ble vi satt til å begynne å evakuere eldre på sykehjemmet like ved rasområdet, forteller Teppen. 

Frivillige står foran skredområdet i Gjerdrum.
Stein Teppen og Madicken Fjeldberg Johansen i Gjerdrum og Nannestad Røde Kors er både samboere og makkere i ambulanse. Begge hev seg rundt for å bistå i en katastrofe de ennå ikke visste omfanget av.

For samboeren Madicken var det ikke noe alternativ å bli hjemme på grunn av graviditeten. 

– Jeg måtte bare ta en rask vurdering på formen, og den var bra. Jeg hadde ikke noe behov for å si nei til å bidra, forteller hun. 

Etter at det ble klart at frivillige ikke kunne gå inn i det farlige leirskredet for å bistå i søk og redning, dreide mye seg om å ta hånd om de evakuerte. Mange hadde løpt fra husene sine i bare nattøy og var både kalde og redde da de ankom de ulike evakueringssentrene. I dagene som kom ble det mange samtaler med bekymrede mennesker i alle aldre. 

– Vi var rett og slett til stede som medmennesker, der vi både bisto med praktiske gjøremål og snakket med de berørte. Jeg håper og tror at samtalene våre frivillige har hatt med de evakuerte har vært verdifulle, sier Teppen. 

- Mange hadde vært igjennom sterke og uforståelige opplevelser, og de hadde stort behov for noen å prate med. Når de så meg i Røde Kors-vesten, var det mange som kom bort for å snakke. De visste at jeg ikke hadde noen svar, men trengte noen å lufte tankene med.

Para Paranthaman, leder i beredskapsutvalget i Akershus
Et stort rom fyllt av klær, sko og annet ustyr som ble samlet inn.
Ett av mange initiativ til innsamlingsaksjoner ble koordinert av Nannestad og Gjerdrum Røde Kors i Holterhallen. Der ble frivillige mobilisert i stort omfang og det tok ikke lang tid før donasjonene strømmet inn.

Overveldet over givergleden 

Både de som mistet hjemmene sine og de som måtte flykte fra husene hadde de første dagene akutt behov for både klær, sanitetsprodukter, leker til barna og andre helt grunnleggende gjenstander for å kunne skape en slags normalitet som evakuert.  

Ett av mange initiativ til innsamlingsaksjoner ble koordinert av Nannestad og Gjerdrum Røde Kors i Holterhallen 

Der ble frivillige mobilisert i stort omfang og det tok ikke lang tid før donasjonene strømmet inn. Hallen ble på kort tid overfylt av bidrag fra private, idrettslag og bedrifter. 

– Det varmet et hjerte å se at så mange ønsket å gi så mye. Folk har kjørt langveisfra og vi har hentet lass på lass med klær, uteleker og alt mulig annet mennesker har ønsket å bidra med, forteller Even Skjæret som var med på å koordinere innsamling og utdeling som frivillig i hjelpekorpset. 

For Øyvind Konopka Ordemann, som er korpsleder, var det sterkt å se givergleden og de frivilliges innsats. 

– Vi hadde ikke klart oss uten alle de som har meldt sin tid til disposisjon. Jeg er både rørt og imponert over hva de har fått til, sier Ordemann. 

– Hva er det som har gjort mest inntrykk på deg? 

– Da vi begynte vårt arbeid på evakueringssenteret var det mange som var fortvilet. Vi hørte barnegråt. Da de frivillige fikk levert ut leker og pratet litt med folk, gikk det ikke lang tid før vi hørte latter og glede blant barna. Det er det som har rørt meg aller mest, sier korpslederen. 

- Fellesskapet som oppstod i etterkant av skredet har merket meg for livet. Det var en enorm bølge av medmenneskelighet, empati og velvilje. Alle ville bidra med noe, liten som stor. Ungdom fra hele distriktet tok kontakt for å høre om de kunne hjelpe til. Hvis det er noe fint ved slike tragedier, så er det å se at fellesskapet er limet i vårt samfunn, og det er betryggende å kunne fastslå at det er høyst fungerende.

Faria Noreen, leder for distriksrådet for ungdom i Akershus

Les også