Kjersti toppbildet

Leder Kjersti Løvik

Våre vante sosiale og faglige møteplasser er borte og vi har fått en ny hverdag. I den skal vi fortsatt vedlikeholde kompetansen vår og tilegne oss ny. Korpsledelsen skal sørge for at helt ferske medlemmer kommer inn i miljøet og føler seg sett - og samtidig legge til rette for at gamle travere fortsatt holder seg i korpset. For mange av oss har korpskveldene vært et fast holdepunkt og et sted å møte venner og dyrke denne lidenskapen vi har for hjelpekorpsfagene. Det skal de fortsatt være.

Det er krevende å stå i beredskap sånn som vi gjør nå. Noen er i aktivitet knyttet til pandemien og føler de bidrar. Andre sparker i grusen og følelsen av å holdes igjen blir etterhvert stor. Dette er både forståelig og naturlig. Det ville vært rart om operative mennesker ikke tenkte den tanken. Samtidig vet vi at også i år kommer det flom, det vil gå flere skred. Skogbrannene er i gang i lavlandet og det er fortsatt mye snø i fjellet. Nå som hytteforbudet er over søker folk til hytta i helgene for å ta igjen de tapte turene fra påska og sommerferien skal legges til Norge for oss alle. Vi vet at redningstjenesten ikke har ferie og at naturen ikke tar ferie - samtidig som vi må være forberedt på at pandemien kan ta seg opp igjen og det kan bli mer å gjøre både nasjonalt og lokalt. I dette maratonløpet vi har startet er vi ikke kommet lenger enn at det begynner å føles litt lettere, vi har blitt varme og kan fort bli overmodige og legge opp til et for høyt tempo. Det er lenge igjen ennå, og vi må være forberedt på både oppoverbakker og en ny knekk i motivasjonen når vi virkelig begynner å bli slitne.

Fysisk og mental aktivitet er viktig når hverdagen endrer seg og mange mister sine faste sosiale møteplasser og motivasjonen svikter. Det er derfor viktigere enn noensinne at korpset legger til rette for møteplasser og aktivitet for egne medlemmer, selv om vi ikke kan møtes på samme måte som vi er vant til ennå. Disse aktivitetene kan fungere som det sosiale limet korpset og medlemmene trenger for at vi skal kunne komme gjennom og ut av dette styrket og sammen. Selv om det blir på en annen måte enn før, så skal korpskveldene igjen fylles med aktivitet, og kursvirksomheten skal i gang igjen. Vi må forberede oss på at denne nye hverdagen blir en vant hverdag over tid og at dette er de forutsetningene vi har for å drifte korps en god stund framover. Det er sannsynlig at sosial distanse og begrensninger holder seg også etter juni og det kan også komme tider da vi må stenge ned hele eller deler av virksomheten vår igjen.

Vi vet at kunnskap som ikke holdes vedlike forvitrer. Vi vet også at det er motivasjon i å lære, og ikke minst mestre, noe nytt. Når dette ikke kan gjøres på den vante måte, utfordres vi som veiledere, instruktører og ikke minst som ledere. Å være kreativ på denne fronten er en kunst, og som for alle store kunstnere er det viktig med gode forutsetninger, inspirasjon og godt utstyr. Vi håper dette ekstra hjelpekorpsbladet kan være til inspirasjon, samtidig som vi jobber videre med å skape gode forutsetninger for kreativitet og godt utstyr for utførelse.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler