Verktøy for kunstneren som skal lede

Noe av det viktigste en leder kan gjøre er å engasjere tilhørerne sine!

Mange kan nok kjenne seg igjen i at det kan være en utfordring å engasjere, gi noe verdi og skape energi i en forsamling. Ikke minst når møter avholdes over nettløsninger som Teams, og en eller annen strømmetjeneste står klar med neste serie.

Hvordan skal du da klare å konkurrere om tiden til medlemmene dine? Flere opplever nok også at korpskvelder på Teams er en arena som kan være litt uvant å håndtere. Når møtevirksomheten foregår på Teams eller på andre måter som ivaretar smittevernsanbefalingene, er et viktig spørsmål: hvordan kan du motivere når forutsetningene er endret fra det normale? Heldigvis finnes det folk som har holdt presentasjoner og taler før, som kan inspirere oss til å gjøre ting på en litt annen måte enn vi pleier. 

Øvelse gjør mester

Hvem hadde for eksempel interesse for verdensrommet og måneformørkelser før Knut Jørgen Røed Ødegård skildret fenomenet med sitt tonefall og engasjement? Òg hvem kan ikke kunsten å overbevise slik som Barack Obama? Hvem klarer ikke å få knekket frem en latter eller et smil i munnviken slik som Knut Nærum?  

Hva er det egentlig disse har til felles? At de er kunstnere som på hver sin måte klarer å engasjere sitt publikum? Det er for så vidt sant, men for at de skal få til det, benytter de seg av verktøykassen sin på en slik måte at de oppnår sin målsetning. Og du må ikke tro at det ikke har skjedd uten trening.  

For deg som leder i Røde Kors Hjelpekorps har vi hentet ut et bidrag fra kurset Pedagogikk, som kan være nyttig hvis du skal lede møter, prosesser eller kurs. Det kan du eksempelvis benytte for å motivere til å gjennomføre aktiviteten på handlingsplanen. Da er det opp til deg som leder å plukke fra verktøykassa og teste ut hva som passer deg, slik at du får et troverdig uttrykk. På denne måten kan vi få mange ledere som klarer å engasjere medlemmene til innsats. Selv i de periodene det kan butte litt imot.  

Å bruke fornuft eller følelser for å få fram budskapet ditt 

Hodet: fornuft som formidlingsmetode. Å bruke fornuft i form av argumenter, begreper, fakta, statistikk og lignende er vanlig i presentasjoner. Denne metoden er god så lenge deltakerne er motiverte til å ta imot fornuftsargumentene og forstår innholdet gjennom logiske argumenter. En utfordring er at den kan bli kjedelig for deltakere, og ikke gir tilstrekkelig engasjement. Når du bruker fornuft som metode, er det viktig å vite noe om kunnskapsnivået til publikum slik at du treffer med budskapet. For å finne ut av dette, kan du stille deltakerne spørsmål i starten av presentasjonen om de kan noe om emnet fra før.  

Hjertet: følelser som formidlingsmetode. Bruk av følelser kan være svært effektivt for å skape oppmerksomhet og engasjement hos publikum. Tenk for eksempel på hvilke ord og bilder VG og Dagbladet bruker på forsiden for å vekke leserens (kjøperens) følelser. Vanlig bruk av følelser i en presentasjon er: 

  • Historier eller eksempler: De kan være triste, spennende, tragiske, morsomme, osv. 
  • Vitser eller morsomheter: Det beste er å bruke selvironi – det skaper ofte god stemning, men unngå vitsing på deltakernes bekostning. 
  • Engasjement og interesse for tema: Det kan for eksempel skje gjennom ordene du bruker om emnet, «spennende», «interessant», «morsomt», «gøy», «trist», osv. 
  • Aktualiser stoffet og knytt det til deltakernes erfaringer: Det krever at du kjenner til deltakerne bakgrunn, preferanser, osv. 
  • Film, musikk, bilder: Klassiske måter for å vekke følelser. 

Generelt kan vi si at det kan være hensiktsmessig «å krydre» en presentasjon eller et møte med bruk av følelser underveis for å opprettholde oppmerksomhet og motivasjon hos tilhørerne. Dersom du føler deg usikker på å bruke følelser i presentasjonen din/møtet ditt, kan bruk av bilder, musikk eller film være en fin måte å få dette inn på. En annen måte kan være å la deltakerne bidra med egne historier som belyser temaet ditt – på den måten aktualiserer deltakerne selv stoffet. 

Hjelpemidler for å få frem budskapet ditt 

Verbale hjelpemidler 


Verbale hjelpemidler viser til hvordan man bruker stemmen sin, bevisst. Verbale hjelpemidler kan brukes til å fremme eller hemme et budskap. Ved å bevisstgjøre deg på hvordan du vil bruke stemmen din før presentasjonen, kan du få fram budskapet ditt tydeligere gjennom måten du snakker på. Tenk gjennom hvilke poeng fra presentasjonen du vil fremheve, kanskje du kan heve stemmen og legge trykk på det du vil få fram nettopp her? Eksempler på verbale hjelpemidler: 

  • repetisjon: å gjenta et ord eller en setning flere ganger 
  • volum: øke og senke hvor høyt/lavt du snakker 
  • stemmeleie: snakke med lys eller mørk stemme  
  • pause: ved å legge inn en pause på 1-2 sekunder, skaper du variasjon og oppmerksomhet 
  • trykk: legge vekt på et ord/setning 
  • artikulasjon: – snakke t-y-d-e-l-i-g (eller utydelig) 
  • tempo: snakke raskt eller sakte 
  • dialekt: bruk dialekt til å gi særpreg til et poeng 

Non-verbale hjelpemidler 

Non-verbale uttrykksmåter er alt du gjør i en presentasjon som ikke er verbalt, både bevisst og ubevisst. Bruk av stemme og kroppsspråk er svært virkningsfullt for å få og holde på oppmerksomheten til deltakerne i presentasjonen din. En «levende» formidler som utstråler energi og engasjement, har øyekontakt og gestikulering klarer bedre å motivere og engasjere publikum. Eksempler på bruk av non-verbale hjelpemidler: 

  • Blikkontakt: ved å se publikum i øynene viser du at du gjerne vil kommunisere med dem, ved å se i taket eller i gulvet kan du signalisere andre ting. 
  • Håndbevegelser: gestikulering, demonstrere, telle på fingre, peke, osv. 
  • Bevegelse i rommet: gå rundt, snu deg, hoppe, legge deg ned, osv. Bruk hele rommet. 
  • Trykk: bruk hender, føtter eller hodet til å legge vekt på ord eller setninger. 
  • Klær: klær sender sosiale signaler, tenk på deltakerne dine når du velger klær. Vis at du koser deg. Smil. Fortell noe rart eller morsomt, gjerne om deg selv. Vis at du setter pris på å være der, og vis at du er interessert i deltakerne. Smil smitter, og latter løser opp nervøsitet. 

Verbale og non-verbale hjelpemidler er ferdigheter som alle kan trene opp. Prøv ut hva som kan passer for deg, og bruk de verbale og non-verbale uttrykksmåtene slik at de støtter budskapet ditt. 

Nervøsitet 

I hverdagen og arbeidslivet er man av og til i situasjoner hvor man er nervøs. Det kan være en presentasjon, et intervju, eller store møter. Nervøsitet dukker opp hos de fleste mennesker, men i varierende grad og i ulike situasjoner. For noen betyr det at man skjerper seg og gjør en bedre jobb, mens for andre betyr det at man ikke klarer å gjennomføre det man ønsker.  

Håndtere nervøsitet 

Det er mange årsaker til man er nervøs. En måte å redusere nervøsiteten på, er å forberede seg godt. Desto mer du vet om rammene, deltakerne, innholdet og metodene du vil bruke, desto mindre grunn har du til å være nervøs.  

Konkrete tips for å dempe nervøsitet:

  • vær tidlig ute og gjør deg kjent med lokalet og de tekniske hjelpemidlene 
  • hils på hver enkelt av deltakerne 
  • pust dypt og rolig før presentasjonen 
  • tenk på en god presentasjonsopplevelse du har hatt, kjenn på følelsen 
  • skaff deg støttespillere blant deltakerne. 
  • ta kontroll – vær offensiv! Deltakerne forventer at du bestemmer (i et kurs ja, men i et møte hvor man skal komme frem til en løsning må dette punktet ses an. Det kan godt hende at noen har et bedre forslag til løsning enn det du har, og da må du som leder også våge å lytte) 
  • bruk deltakere/publikum gjennom deltakende metoder 
  • se presentasjonen i større perspektiv (folk har gjort verre ting enn å dumme seg ut på en presentasjon) 
  • forbered deg godt 
  • planlegg en god åpning 
  • planlegg en god avslutning 
  •  ha selvironi 
  • senk forventningene 
  • hold presentasjonen for en du kjenner 

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler