Kjersti toppbildet

Du får den lederen du fortjener

En leder skal se, anerkjenne og løfte de som er rundt dem. I Norge er relasjonsledelse en vanlig måte å lede på, og nordmenn flest er bortskjemt med ledere som ser og anerkjenner dem som individer.

De fleste opplever ledere som forklarer sine handlinger.  Den flate strukturen vi har legger også til rette for indre motivasjon og stor medbestemmelse over egen hverdag. Dette tar vi selvfølgelig med oss og ønsker oss frivillige ledere med like stor lederkompetanse som lederen i arbeidslivet. Det kan være store sko å fylle for en frivillig leder som kanskje aldri hadde planer om å være leder for noen.  

De fleste av oss er jo ikke ledere alltid. Mange er ledere i en setting og blir ledet i en annen. Noen er ledere for de som tidligere ledet dem, mens andre igjen er leder for dem de tidligere var medlem sammen med. Det er ikke uvanlig at ledere får høre at de har forandret seg etter at de de ble ledere, og da er det ofte ikke ment til det bedre. Jeg tror det ofte handler om at det er lederens situasjon som har endret seg mer enn personen. Som leder har du et annet formelt ansvar enn du har som medlem, du får også et annet overblikk. Du skal plutselig ivareta alle medlemmene, vekte argumenter, fordele oppgaver riktig og ikke minst se alle du er leder for. Alt dette er ansvar du ikke har når du ikke er leder og det krever en sterk rygg å bære all informasjon og ansvar du får som leder uten å knekke.  

Som leder må du balansere mellom alles ønsker og behov. I tillegg har du samarbeidspartnere, styrende dokumenter, ulike og sterke meninger og en leder eller to over deg å ta hensyn til. Du kan vite ting om de andre rundt bordet eller saken som ikke er offentlig informasjon, og ikke kan deles med de andre. Alt dette setter selvfølgelig sitt preg på sakens gang og noen ganger vil det være avgjørende for utfallet. Dette kan være vanskelig å forstå for den som ikke har all informasjon, eller er i lederens situasjon. 

Ingen av oss er født som gode ledere, dette må læres og øves på for å holdes ved like. Alle ledere utvikler seg, og det er omgivelsene rundt som hjelper lederen med det. Noen har litt flåsete sagt at du får den lederen du fortjener. Det kan være noe i det, om ikke annet har du makt til å bygge opp eller bygge ned din leder. På våre veilederkurs lærer vi mye om å bygge opp. Mange bruker mye tid på å gjøre for eksempel lagledere om til den beste versjonen av en lagleder de kan være, både på kurs og i korpsene etterpå. Innen LØFT (Løsningsfokusert tilnærming til endringsarbeid) snakker vi om at det vi gir oppmerksomhet får vi mer av. Det samme bygger mange skolefritidsordninger og barnehager sin lysglimtjakt på. Å gå på lysglimtjakt gjør vi når vi leter etter det gode for å “ta” en person i å gjøre noe bra. Om vi samtidig kan levere en supertilbakemelding; konkret, personlig, ektefølt og uten negativ hale har det en fantastisk effekt også på de som er over 10 år.  

Et ekte og konkret muntlig klapp på skuldra uten annen baktanke enn å ferske lederen i å gjøre noe bra.  

Når ga du sist din leder en supertilbakemelding?