Fire hjelpekorpsere står på en snødekt fjelltopp og skuer ut i landskapet.

Slik gjenkjenner du skredfare

Syv tegn du bør se etter i naturen.

Røde Kors oppfordrer alle som skal ferdes i fjellet å tilegne seg grunnleggende kunnskap i snø- og skredproblematikk. Slik kan du kjenne igjen og unngå skredfarlig terreng. På NVEs nettside varsom.no finner du alltid oppdaterte skredvarsler og anbefalinger.

1. Sjekk terrenget

Skred kan gå i helninger som er høyere enn fem meter og brattere enn 25°, men de farligste går i bakker som har mellom 30° og 45° helning – det er omtrent som en svart løype i skianlegget.

Når bakken blir brattere enn 45°, legger det seg sjelden nok snø til å skape store skred, selv om det har hendt.

Mats Hjelle måler brattheten med en helningsmåler. Foto: Martin Alex Nielsen/Røde Kors

Desto høyere opp du er, desto mer snø og vind får fjellet, og da øker skredfaren.

Skog og vegetasjon, eller en røys av store steiner, kan holde snøen fast og hindre ras, men det er ikke nok med noen spredte trær eller kampesteiner – det må være skog. Skred starter dessuten ofte like nedenfor trær eller steinrøyser, for der sitter snøen litt løsere.

Skredfaren kan også være stor like oppunder toppen av heng, der det er flest krefter som virker på snøen.

 

2. Legg merke til himmelretning

Hvordan ligger bakken i forhold til solforhold og himmelretning? Det finnes ingen «trygg» himmelretning, men det hjelper å forstå hvordan det påvirker skredfaren.

Nord- og øst-sidene av fjellet er normalt kaldere enn sør- og vestsiden av fjellet, fordi de får mindre sol. Derfor er snøen her også ofte ganske løs. Fristende for skiløpere, men også mest skredfarlig – særlig midtvinters.

Sør- og vestsiden av fjellet får gjerne mer sol og varme. Her går det ofte skred litt senere på vinteren, når det begynner å bli varmt i været, og snøen begynner å bli våt og tung.

3. Se på vinden og snøen

Selv om snøfall og regn utløser flest skred, forårsakes de farligste skredene av tørr snø som fraktes med vinden.

Vinden kan flytte store mengder på kort tid, og ofte samler store snømengder seg på lesiden av fjellet, like over bakkekammer, eller i naturlige fordypninger og korridorer langs fjellsiden, der vinden ikke blåser like sterkt.

Slik snø er naturlig ganske løs og ustabil, og det skal lite til for å utløse et ras.

Graving av snøprofil. Foto: Martin Alex Nielsen/Røde Kors

4. Se på været

Skred kan gå i all slags vær, men været kan likevel gi nyttige hint om hva du skal se etter.

Temperaturendringer øker skredfaren. På dager med mye sol, kan forholdene i snøen endre seg raskt. Da skal det ikke mye til før noe gir etter. Selv en skygge som flytter seg over fjellsiden kan endre temperaturen i snøen nok til å utløse skred.

Omtrent nitti prosent av snøskred går i løpet av de første 24 timene etter store snøfall eller regnvær. Er det ekstra kaldt, forlenges den farligste perioden med enda et døgn.

Sjekk værmeldingen på yr.no

5. Se etter tegn på tidligere skred

Noen steder er det veldig tydelig at det har gått skred før. Du kan for eksempel se at trær og busker ligger veltet, brukket og bøyd – eller ser ut til å blitt helt borte fra et stort stykke av dalsiden, begravet under snøen.

Noen steder kan du også se bruddlinjer i snøen, der et skred har gått, eller restene av skredet nedover i bakken.

Hvis du ser slike tegn på skred må du være ekstra forsiktig, både i det området og i andre bakker med lignende forhold.

Legg merke til spor etter tidligere skred. Dette bildet er fra en øvelse. Foto: Martin Alex Nielsen/Røde Kors

 

6. Vær oppmerksom - lytt og kjenn

Fjellet er fullt av faresignaler for den som følger med. Hvordan kjennes snøen ut? Hvis den ikke bærer deg godt, hvor lenge tror du den kan bære sin egen vekt?

Lytt til fjellet! Ofte kan du høre snøen gi etter før et skred starter, og det høres ut akkurat slik du kan tenke deg at hundre tonn løs snø høres ut når det faller: Et dumpt, dundrende sukk.

Mats Hjelle fra Røde Kors sin ressursgruppe skred, under et vinterkurs i operativ ledelse på Finse. Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors

 

7. Planlegg godt - unngå feller i terrenget

Planlegg godt når du må bevege deg gjennom skredfarlig landskap. Sørg for at alle har med sikkerhetsutstyr som søkestang, spade, radiosender og skredsnor.

Se deg om etter rømningsveier og unngå feller i terrenget – steder der det er vanskelig å komme seg bort, eller der faren for å bli begravet eller skadet av et skred er ekstra stor.

Typiske feller kan være:

  • Dalsøkk eller små forsenkninger du lett kan bli begravet i
  • Trær eller steiner som et skred kan slå deg mot
  • Klipper og stup der et skred kan kaste deg utfor
  • Utløpsområdet nederst i bakken, der det meste av skredet vil stoppe

Husk at de aller fleste ulykkesskred er utløst av offeret selv eller i noen i gruppen. Hvis din gruppe må krysse en farlig fjellside, så spre dere utover. Det vil minimere press på snøen, og øke sjansen for at noen er i stand til å hjelpe om skredet skulle gå.

8. Vær ydmyk

Ikke tro du er utlært fordi du har lært deg å kjenne igjen noen forhold som kan utløse snøskred. Det finnes få fasitsvar og mange typer skred.

Det spiller liten rolle om du kan forutse ni av ti snøskred, om ikke du er trygg når det tiende skredet går.


Les mer om fjellvett