Hodet over vannet

Bilde av kvinne (kristin Halvorsen) i rød blaser ute.

– Det mest kostbare alternativet er å fortsette med utslippene og tro vi kan løse dette med beredskap alene. Kristin Halvorsen, CICERO.

Byene må ikke bygges slik at vi tetter igjen alle steder hvor vannet kan gjøre av seg.

Ber Norge forberede seg

Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen (60), ber Norge forberede seg på ekstreme nedbør.

– Det er en økende interesse for kunnskap og forskning på hvordan vi skal tilpasse oss de klimaendringer som allerede skjer, forteller Halvorsen.

Nedbøren i Norge har økt med rundt 20 prosent siden 1900, og det forventes en økning på ytterligere 10 til 20 prosent mot slutten av århundret.

– Vi er vant til å forberede oss på vårflommen som kommer grunnet snøsmelting. Nå må vi i tillegg forberede oss på flom, ras, overvann og skade fra overvann som skyldes ekstreme nedbørsmengder, sier Halvorsen.

– Det mest kostbare alternativet er å fortsette med utslippene og tro vi kan løse dette med beredskap alene. Samfunnet er ikke bygget for å håndtere de forhold som vil oppstå ved global oppvarming på 3 og 4 grader. Vi må klare å kombinere reduksjon av utslipp med økt beredskap, påpeker hun

Oppdatert kunnskap

– For å sikre god beredskap må vi ha oppdatert kunnskap om hvilke klimaendringer vi vet skjer, men også kunnskap om usikkerheten. I Norge handler god beredskap særlig om å håndtere vann og usikkerheten knyttet til enorme nedbørs-mengder. Det er vanskelig å forutsi hvilke veier vannet finner, sier Halvorsen.

Særlig ved utbygging av ny infrastruktur og i byplanlegging fokuseres det på de økende nedbørsmengdene.

– Byene må ikke bygges slik at vi tetter igjen alle steder hvor vannet kan gjøre av seg. Vi kan bygge parker på en slik måte at det blir en naturlig innsjø av styrtregn. Vi kan ha flere grønne tak og mindre asfalt. Vi kan åpne gamle elveleier som er lagt i rør for å redusere skadene som følge av styrtregn, påpeker hun.

Foto: Daniel Tafjord, Unsplash.

Formidling

– Det er viktig at forskningsinstitusjoner som oss kontinuerlig legger frem oppdatert klimaforskning til bedrifter og myndigheter, sier Halvorsen.

NORADAPT er et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra CICERO Senter for klimaforskning, Vestlandsforsking, Østlandsforsking og Meteorologisk Institutt som har som mål å gjøre nettopp det. De har sammen med åtte kommuner utredet sårbarhet for klimaendringer og laget strategier for å møte disse og dermed bedre beredskapen.

– En må ha kunnskap om hvordan ekstrem nedbør, over-vann, skred og flom påvirker lokalt. Når du skal ta beslutninger lokalt, nytter det ikke med bare generell kunnskap, påpeker Halvorsen.

Foto: James Eades/Unsplash

Klimarisiko i alt vi gjør

– Det er viktig at hele organisasjonen eller virksomheten tenker klimarisiko i alt man gjør for å sikre god beredskap. Det er ikke tilstrekkelig at noen få gjør det. Kunnskapen om klimarisiko må internaliseres i alt man holder på med, sier Halvorsen.

For å få til dette er kunnskap om klima og klimarisiko viktig. Det må stilles krav til både private og offentlige aktører. Det bør også gjennomføres klimasjekker knyttet til beredskap i alle prosjekter.

– Det er mye læring som kan trekkes fra koronakrisen over til klima- og beredskapsområdet. Det skjedde store endringer på kort tid, mye informasjon skulle ut, og vi gjorde ting vi aldri hadde gjort før.

Det er en økende bevissthet rundt klimarisiko og beredskap, særlig innen bank, finans og forsikring. Det som tidligere ble oppfattet som et moralsk ansvar, blir nå sett på som et risikomoment på lik linje med annen risiko.

Foto: Røde Kors

TRE RÅD FRA CICERO-DIREKTØR KRISTIN HALVORSEN TIL HVORDAN VI KAN FORBEDRE NORSK BEREDSKAP:

1.Redusere utslippene.

2. Bedre klimakunnskap i alle deler av virk-somhetene og kommunene. Klimarisiko må vurderes i alle nye prosjekter.

3. Høyne kunnskapsnivået. Fortsette med forskning og fokus på å overføre ny klima-forskning til alle i samfunnet.
Bilde portrett av kvinne med lyst kort hår og rød blaser, ute
Kristin Halvorsen, Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Halvorsen er tidligere SV-leder (1997–2012) og var medlem av Stoltenberg II-regjeringen fra 2005 til 2013. Hun var Norges første kvinnelige finansminister fra 2005 til 2009 og kunnskapsminister fra 2009 til 2013. Fra 2005 til 2012 var hun nummer to i regjeringen og stedfortreder for statsministeren.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler