En mann peker på huset rammet av flom Vis bildetekst
Nord for Khartoum, i landsbyen Wawisy måtte alle forlate sine hjem da Nilen gikk over sine bredder og nesten alle husene i landsbyen ble ødelagt. Bonden Sallah Adeen Mahjoub peker på restene av huset sitt. Tekst og foto: Anette Selmer-Andresen

Klima: De fattigste rammes hardest

– Jeg så hus etter hus fylles med vann og rives i stykker. Til slutt skjønte jeg at jeg måtte komme meg vekk. I løpet av 20 minutter var landsbyen totalt ødelagt, forteller Sallah Adeen Mahjoub.

Sallah  bor i landsbyen Wawisy, like nord for Khartoum, hovedstaden i Sudan. Wawisy West ligger langs Nilens bredder. Alle i landsbyen dyrker sin egen mat og er avhengig av at Nilen følger sitt vante mønster. Det vil si at den går over sine bredder i regntiden for så å trekke seg tilbake igjen.

3.jpg

Alle i landsbyen måtte evakuere under flommen og bor nå i en teltleir. Mange ønsker ikke å dra tilbake. 

Nilen gikk flere kilometer utover sine bredder. Sallah Adeen Mahjoub viser frem en båt som har blitt liggende igjen på en åker flere kilometer fra Nilen. 

 

Nilen gikk flere kilometer utover sine bredder. Sallah Adeen Mahjoub viser frem en båt som har blitt liggende igjen på en åker flere kilometer fra Nilen.

Sensommeren 2020 gikk Nilen langt utover sine bredder. Sallah har sterke minner fra den kvelden han var hjemme i huset sitt og så nabohusene gi etter for vannmassene.

Nå bor Sallah og alle i landsbyen i en teltleir. Siden de er avhengig av maten de dyrker, har de ikke bare mistet sine hjem, men også sine muligheter til å brødfø seg selv. Nå er de avhengig av hjelp for å få mat og rent vann. Mange sier de ikke ønsker å flytte tilbake igjen fordi de er redde for smitte siden brakkvann har blitt liggende og kan være en kilde til sykdommer. 

Flommen i 2020 var langt større enn det som følger Nilens vanlige mønster. 

– Våre eldste kan ikke huske at Nilen noen gang før har gått så langt utover sine bredder. De sier de aldri har sett liknende flom, forteller han.

Røde Kors' klimaarbeid

Som så mange blant verdens fattige kjenner Sallah klimaendringene på kroppen. Stadig flere humanitære kriser forårsakes eller forsterkes av miljøforandringer. 

– Vi ser at naturkatastrofer øker både i omfang og hyppighet, forteller Cathrine Tranberg Hårsaker. Hun startet nylig i jobben som klimaanalytiker i Røde Kors i Norge. 

4.JPG

Cathrine Tranberg Hårsaker jobber som klimaanalytiker i Røde Kors. Foto: privat

– Røde Kors styrker sitt arbeid med klimaspørsmål fordi klimaendringene øker folks sårbarhet, og faller i så måte inn under Røde Kors sitt mandat. Vår ambisjon er å avdekke, hindre og lindre menneskelig lidelse. Vi er bekymret for at de mest sårbare betaler den høyeste prisen for klimaendringene.  Klimaendringene presenteres ofte som et miljøspørsmål, men de angår oss alle, forklarer hun. 

Røde Kors må være forberedt på å respondere på nye problemer og katastrofer i fremtiden. Når klima endrer seg, endrer sårbarhetene seg, og Røde Kors må være klar til å møte behovene blant de aller mest sårbare. 

Klimaendringene rammer de som har minst

De fattigste mangler ressurser til å beskytte seg mot naturkreftene. Mange har for eksempel ikke råd til å sikre husene sine mot ekstremvær. Klimaendringene bidrar på denne måten til å øke forskjellene i levekår.

– Jo lenger vi venter med å handle, jo større blir forskjellene. Vi må forstå og formidle de menneskelige kostnadene ved klimaendringene. Røde Kors søker å hindre den globale katastrofen, som først og størst rammer de fattigste.

Cathrine Tranberg Hårsaker

Globalt jobber Røde Kors med å bruke tilgjengelig klimakunnskap for å kunne handle raskt og riktig. Det internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforbundet (IFRC) har opprettet et klimasenter som blant annet jobber med å støtte og tilrettelegge for klimatiltak i nasjonalforeninger. 

Mye tyder på at det blir mer ekstremvær i fremtiden. De humanitære organisasjonene må belage seg på at dette vil være en betydelig del av arbeidet deres fremover.